Algerie sendte et flyvåpenavsnitt til Nigers hovedstad Niamey dagen etter et mislykket kuppforsøk. Utplasseringen blir omtalt som et brudd med landets langvarige linje om militær tilbakeholdenhet utenfor egne grenser.
Flyene deltok ikke i kamper, men skulle ifølge Le Monde sende et politisk signal om støtte til juntaen i Niger og ivareta Algeries strategiske interesser i Sahel.
Det algeriske flyvåpenavsnittet landet på Diori-Hamani-flyplassen i Niamey søndag 30. august. Styrken besto av fire Sukhoi Su-30-jagerfly, et Iljusjin Il-76-transportfly og et Iljusjin Il-78-tankfly.
Kuppforsøket mot juntaen var allerede slått ned dagen før. Presidentgardens styrker til Abdourahamane Tiani fikk avgjørende støtte fra rundt 200 soldater fra Russlands Africa Corps, ifølge avisen.
Støtte til juntaen
Algeriske myndigheter offentliggjorde en uttalelse fra forsvarsdepartementet og bilder av algeriske flysoldater som ble tatt imot av Nigers statsminister Ali Mahamane Lamine Zeine. Nigers statlige nyhetsbyrå meldte også at Tiani ringte Algeries president Abdelmadjid Tebboune for å takke ham.
Den synlige markeringen etterlot liten tvil om at Algerie ville vise støtte til stabiliteten til regimet i Niamey, skriver Le Monde. Tiani leder selv juntaen som tok makten i et kupp i juli 2023.
– Algerie er i ferd med å forlate sin strategiske tilbakeholdenhet, og det er et paradigmeskifte, sier den algeriske sikkerhetseksperten Akram Kharief, grunnlegger av nettstedet Menadefense.
Utplasseringen gir Algerie anledning til å demonstrere at landet nå gjør krav på retten til å komme vennligsinnede stater til unnsetning militært, ifølge avisen.
Les også: En forsoning mellom Spania og Algerie?
Vil gjenvinne innflytelse
Bakgrunnen er Algeries forsøk på å gjenvinne innflytelse i Sahel. Forholdet til Niger har bedret seg etter at det ble anstrengt i april 2025, da Niger, Mali og Burkina Faso tilbakekalte sine ambassadører fra Alger.
Tilbakekallingen var en protest mot at den algeriske hæren hadde skutt ned en malisk drone nær grensen. Året før ble Algeries ambassadør i Niger kalt inn på teppet på grunn av det nigerske myndigheter omtalte som voldelige utvisninger av tusenvis av nigerske migranter.
Algerie har blant annet interesser i oljeblokken Bilma nordøst i Niger og i den planlagte 4200 kilometer lange gassrørledningen mellom Nigeria, Niger og Algerie. Marokko fremmer et konkurrerende, undersjøisk rørledningsprosjekt.
– Niger var den mest tilgjengelige kanalen for å gjenoppta kontakten med Alliansen av Sahel-statene, sier Ali Bensaâd, professor ved Institut français de géopolitique ved Paris-VIII-universitetet.
Spørsmål om grunnloven
Algeries reviderte grunnlov fra 2020 åpnet for første gang siden uavhengigheten i 1962 for utplassering av enheter fra landets nasjonale folkehær i utlandet. Tidligere utenlandsoperasjoner har vært unntak, selv om Algerie blant annet deltok i krigene mellom arabiske stater og Israel i 1967 og 1973.
Grunnloven krever imidlertid to tredels flertall i begge parlamentets kamre for presidentens beslutning om å sende styrker ut av landet. Ingen av kamrene ble konsultert før flyene ble sendt til Niamey, selv om de kan godkjenne beslutningen i ettertid.
En tidligere høytstående algerisk tjenestemann stiller dessuten spørsmål ved om operasjonen kan regnes som fredsbevaring, slik grunnloven åpner for.
– Det konstitusjonelle rammeverket ble egentlig ikke respektert i denne intervensjonen i Niger, sier den tidligere tjenestemannen.
Pave Leo XIVs Algerie-besøk – moralske pekefingre og politiske avsløringer
