Selv om Taiwans geografi gir naturlige forsvarslinjer, kan landets demokratiske verdier og befolkningens vilje til å stå imot Kinas krav være de sterkeste våpnene i en eventuell konflikt.
Taiwan ligger utenfor det kinesiske fastlandet og har en befolkning på 23 millioner mennesker. Øystaten er rundt 400 kilometer lang og 150 kilometer bred. Den har vært en uavhengig stat siden kommunistene vant borgerkrigen i Kina i 1949 og nasjonalistene flyktet til øya. Men Beijing har alltid sett på øya som en del av Kina – en utbryterprovins – gjennom visjonen kjent som «Ett-Kina-politikken».
Det finnes bare tolv land som for øyeblikket anerkjenner Taiwan som en suveren stat, men de er små og ubetydelige. Kina truer land som anerkjenner Taiwan med økonomiske og diplomatiske straffetiltak, og nekter Taiwan medlemskap i FN. USA og EU har ikke noen offisiell diplomatiske relasjon med Taiwan, og all diplomatiske kontakt skjer gjennom uoffisielle kanaler.
Det er ikke uten grunn at Kina legger så mye press på Taiwan. Den kinesiske lederen Xi Jinping har kalt gjenforeningen med øystaten for «essensen av gjenfødelsen av den kinesiske nasjonen,» og sagt at det må oppnås innen 2049 – hundreårsjubileet for Folkerepublikken Kina.
Å oppnå dette militært vil imidlertid vise seg å være svært utfordrende. Med «verdens største vollgrav» i veien og en taiwansk befolkning som er fast bestemt på å ikke la seg kue av Beijing, kan den «ultimate prisen» ligge langt vekk for Kinas sterke mann.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
