I et globalt geopolitisk landskap preget av skiftende allianser og maktbalanser, stÄr de intrikate forbindelsene mellom Russland og Kina sentralt. PÄ overflaten virker forholdet bedre en noen sinne, men alt er ikke rosenrÞdt.
Samtidig som isfronten med Vesten stadig blir kaldere, fortsetter Russland Ă„ lene seg pĂ„ Kina for Ă„ redusere pĂ„virkningen av vestlig diplomatisk isolasjon og Ăžkonomiske sanksjoner. I det handelsstrĂžmmene mellom Vesten og Russland i stor grad har tĂžrket inn, har Kina kommet til Russlands unnsetning, bĂ„de pĂ„ import- og eksportsiden. I 2023 sto den bilaterale handelen mellom de to landene pĂ„ 240 milliarder dollar â en oppgang pĂ„ 46,9 % fra 2020, og 64,2 % sammenlignet med 2021, fĂžr krigen i Ukraina. Halvparten av Russlands olje- og petroleumseksport i 2023 ble sendt til Kina, mens kinesiske forbruksvarer gikk den andre veien.
Kina har ogsÄ hjulpet Russland med Ä omgÄ sanksjonene rettet mot Russlands militÊrindustrielle kompleks. Mange varer med dobbeltformÄl («dual-use»), som kan brukes bÄde i sivile og militÊre sammenhenger, har funnet veien til Russland gjennom Kina. Dette har bidratt til at Russland kan fortsette sin blodige angrepskrig mot Ukraina
Russland gjemmer seg ogsĂ„ i stĂžrre og stĂžrre grad bak Kinas tyngde i internasjonalt diplomati â ikke bare gjennom deres bilaterale forhold, men ogsĂ„ gjennom multilaterale internasjonale fora som BRICS â for Ă„ Ăžke sin globale anseelse og innflytelse.
Men alt er ikke rosenrĂždt mellom Asias to stĂžrste land. Som tidligere rapportert i denne artikkelserien, reiser Kinas voldsomme inntog inn i Sentral-Asia â historisk sett en russisk interessesfĂŠre â varsellamper i Moskva, uten at sistnevnte kan gjĂžre noe sĂŠrlig med det. Videre finnes det svĂŠrt ufordelaktige demografiske trender og en skjev Ăžkonomisk utvikling mellom Kina og Russland langs deres grense i Ăst-Sibir, som har resultert i en enorm maktasymmetri mellom Moskva og Beijing i regionen.
I denne sammenheng utstedte Kinas Naturressursdepartement nylig nye forskrifter om kartinnhold, som krever tilfĂžyelse av gamle kinesiske navn fra Qing-dynastiets tid til de nĂ„vĂŠrende russiske geografiske navnene pĂ„ Ă„tte steder langs den russisk-kinesiske grensen i Ăst-Sibir. I tillegg blir Bolshoi Ussursky-Ăžya i Russlands Amur-region vist som kinesisk territorium pĂ„ et nytt kinesisk kart. Russland har ogsĂ„ gitt Kina tilgang til havnen i Vladivostok i etterkant av krigen i Ukraina, en handling Moskva tilsynelatende har nektet Ă„ gjĂžre tidligere.
I denne sjette og siste delen av vĂ„r «geopolitiske statusrapport» i forbindelse med valget i Russland, undersĂžker vi forholdet mellom Zhongnanhai og Kreml, med spesielt fokus pĂ„ den geopolitiske situasjonen i Ăst-Sibir. NUPIs Jakub M. Godzimirski svarer pĂ„ spĂžrsmĂ„l.
FĂžrste del av artikkelserien â om krigen i Ukraina â kan leses her.Â
Andre del av artikkelserien â om tilstanden til Russlands sanksjonerte Ăžkonomiâ kan leses her.
Tredje del av artikkelserien â vĂ„pen- og romindustriens utfordringer â kan leses her.
Fjerde del av artikkelserien â om den politiske tilstanden i Russlands i etniske republikker â kan leses her.
Femte del av artikkelserien â om maktskifte og identitetssĂžk i Sentral-Asia â kan leses her.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med Ă„ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
