Ansarallah-bevegelsen har i ti år kontrollert en stor del av Jemen, trosset en regional koalisjon og projisert sin makt helt ut til verdens viktigste sjøveier. Dette er historien om et opprør som er blitt en uunnværlig aktør i den større Midtøsten-regionen.
Alt begynte nord i Jemen, i den fjellrike Saada-provinsen ved grensen til Saudi-Arabia. Det var der Hussein Badr al-Din al-Houthi rundt år 2000 grunnla en bevegelse for å gjenreise zaidistisk islam, en gren av sjiaislam som er i mindretall innen islam, men som historisk har dype røtter i det jemenittiske høylandet. Bevegelsen var i utgangspunktet kulturell og religiøs, men ble raskt radikalisert som følge av økonomisk marginalisering blant befolkningen i nord og undertrykkelse fra regjeringen i Sanaa. Hussein al-Houthi ble drept i 2004 av styrkene til president Ali Abdullah Saleh under den første av seks kriger mellom bevegelsen og sentralmakten i perioden 2004–2010. I stedet for å knuse opprøret gjorde hans død ham til martyr. Ledelsen gikk videre til broren Abdul-Malik al-Houthi, som fortsatt leder bevegelsen i dag.
Det virkelige vendepunktet kom i 2011, da den arabiske våren destabiliserte Saleh-regimet. Houthiene, som nå kalte seg Ansarallah, «Guds støttespillere», utnyttet det politiske tomrommet til å utvide sin innflytelse langt utover Saada. I 2014, etter å ha inngått en like usannsynlig som avslørende taktisk allianse med sin tidligere fiende Saleh, rykket de inn i Sanaa uten reell motstand og tok kontroll over hovedstaden. President Abd Rabbuh Mansur Hadi flyktet først til Aden og deretter i eksil til Riyad. Jemen ble kastet ut i en borgerkrig som fortsatt ikke har fått noen varig løsning.
Iran, diskret støttespiller og strateg
Forholdet mellom houthiene og Teheran blir ofte feilaktig fremstilt som et enkelt forhold mellom en marionett og dens dukkefører. Virkeligheten er mer sammensatt, men Irans innblanding er udiskutabel og økende. Selv om bevegelsens røtter er genuint jemenittiske, har Iran gradvis gjort Ansarallah til et sentralt ledd i det landet selv kaller «motstandsaksen» – arken av pro-iranske krefter som strekker seg fra Libanon, med Hizbollah, til Irak, Syria og Jemen.
Les også: Borgerkrig og penger som våpen: Pengepolitisk kaos i Jemen 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
