Kameruns engelskspråklige konflikt er blitt en av Afrikas mest oversette kriser. Bak volden ligger en lang kamp om språk, rettigheter, makt og koloniale arv.
Kortversjonen
- Konflikten i Kameruns engelskspråklige regioner har vart siden 2016.
- Volden har kostet mer enn seks tusen mennesker livet.
- februar 1961 holdt FN en folkeavstemning der selvstendighet ble utelatt, selv om lokale biskoper mente det var mest populært.
Den har vart siden 2016. Den har kostet mer enn seks tusen mennesker livet, drevet hundretusener på flukt, lagt hele landsbyer i aske og frarøvet mer enn 600 000 elever skolegang. Likevel er borgerkrigen som herjer de engelskspråklige regionene i Kamerun, en konflikt verdens medier i liten grad omtaler. Det er en glemt krig, midt i et land det internasjonale samfunnet knapt retter blikket mot.
Konfliktens koloniale røtter
For å forstå krisen i Kamerun må man gå tilbake til den koloniale oppdelingen. Mellom slutten av 1800-tallet og første verdenskrig var «Kamerun» et tysk protektorat. Etter Tysklands nederlag ble området overført til Frankrike av Folkeforbundet, mens en mindre del, en femtedel av territoriet, ble overført til Storbritannia.
Denne administrative delingen skapte to Kamerun i ett: et klart større, franskspråklig Kamerun, styrt etter den franske sentraliseringsmodellen, og et engelskspråklig Kamerun, bygget på britisk common law-tradisjon og føderalisme. Fransk Kamerun ble selvstendig i 1960. Den 11. februar året etter ble det holdt en folkeavstemning i britisk Kamerun i regi av FN. Målet var å la de engelskspråklige Kamerunerne velge mellom å slutte seg til nabolandet Nigeria eller til den nye franskspråklige republikken Kamerun. Det tredje alternativet, selvstendighet, ble utelatt fra folkeavstemningen, selv om det ifølge lokale biskoper var det mest populære av de tre alternativene.
Les også: Jakter Frankrike på kjønnsorganene til afrikanere? 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
