Trump-administrasjonen har ifølge amerikanske tjenestepersoner og kongressmedarbeidere knyttet militærhjelp på rundt 35 millioner dollar til Kameruns vilje til å ta imot deporterte fra tredjeland. Hjelpen skal blant annet gå til en eliteavdeling som Amnesty International tidligere har anklaget for krigsforbrytelser.
Kortversjonen
- USA knyttet militærhjelp verdt 35 millioner dollar til Kameruns vilje til å ta imot deporterte tredjelandsborgerne.
- Kamerun har tatt imot minst 36 personer siden desember, til tross for at mottakerenheten tidligere er anklaget for overgrep.
- Senator Jeanne Shaheen kritiserte avtalen sterkt, men administrasjonen valgte å overstyre kongressens sperre for å gjennomføre den.
Avtalen om deportasjoner og militærhjelp ble forhandlet fram samtidig og som del av samme pakke, opplyser kilder med kjennskap til forhandlingene til The Wall Street Journal, skriver Wall Street Journal.
Militærpakken omfatter pansrede personellkjøretøy til Rapid Intervention Battalion (BIR), en kampavdeling i Kameruns væpnede styrker. USA stanset deler av støtten til BIR under Trumps første presidentperiode, etter at menneskerettsgrupper hadde dokumentert overgrep, blant annet tortur av fanger som skal ha ført til dødsfall.
Tok imot deporterte fra desember
Kamerun gikk med på å begynne å ta imot amerikanske deportasjonsfly med tredjelandsborgere i desember. Landet har siden tatt imot minst 36 deporterte fra USA, ifølge rettighetsgruppen Refugees International.
Personene USA deporterer til afrikanske land, kan ofte ikke sendes tilbake til hjemlandene sine, enten fordi de sier de risikerer vold eller forfølgelse, eller fordi hjemlandet ikke vil ta imot dem. Kamerun er ett av rundt et dusin afrikanske land som har inngått slike avtaler med Trump-administrasjonen.
Utenriksdepartementet varslet Kongressen om militærpakken i januar, om lag en måned etter deportasjonsavtalen, ifølge kildene. Omtrent samtidig gikk USA med på å kanalisere 30 millioner dollar til FNs flyktningorganisasjons arbeid i Kamerun, til tross for administrasjonens bredere bistandskutt.
Les også: Kamerun: den glemte krigen i Ambazonia 🔒
Senator kalte avtalen «grotesk»
Senator Jeanne Shaheen, den fremste demokraten i Senatets utenrikskomité, la tidligere i år inn en sperre mot militærhjelpen. Den stanset avtalen i flere måneder, men utenriksminister Marco Rubios team varslet i april at administrasjonen ville overstyre sperren og gå videre, ifølge tjenestepersoner.
Shaheen kalte denne uken avtalen «grotesk» og sa at hun var skuffet over Rubio. – USA bør ikke bytte sensitivt militært utstyr med land som har tvilsomme menneskerettighetsresultater, særlig ikke i bytte mot mennesker, sa hun i en uttalelse.
Det amerikanske utenriksdepartementet ville ikke kommentere detaljene i avtalen, men viste til det sterke samarbeidet med Kamerun om regional sikkerhet og terrorbekjempelse. Departementet opplyste også at det følger Leahy-loven, som forbyr militær støtte til styrker som er implisert i menneskerettighetsbrudd.
Anklaget for overgrep i kamp mot Boko Haram
Amnesty International skrev i en rapport fra 2017 at BIR begikk krigsforbrytelser i kampene mot Boko Haram nord i Kamerun. Gruppen anklaget avdelingen for å ha utsatt fanger for mishandling og drukning, og for å ha torturert enkelte til døde.
I 2019 kuttet USA deler av militærhjelpen til BIR og stengte Kamerun ute fra en amerikansk-afrikansk handelsavtale, med henvisning til vedvarende menneskerettighetsbrudd begått av kamerunske sikkerhetsstyrker. Kamerun avviste den gang anklagene og sa at landets militære styrker holdt høye profesjonelle standarder.
