USA møter atomrivalisering med Kina og Russland

Share

Kinas raske opprustning tvinger USA til å planlegge for å avskrekke to store atommakter samtidig, skriver The Wall Street Journal. Samtidig er den siste juridisk bindende avtalen som begrenset amerikanske og russiske langdistansevåpen, utløpt.

Kortversjonen

  • Kinas kraftige opprustning og utvidelse av atomarsenalet tvinger USA til å planlegge for en ny sikkerhetssituasjon med to store atomrivaler samtidig.
  • Kinas dobling av anrikingskapasiteten og utbygging av nye silofelt skaper økt bekymring, til tross for at Beijing avviser planer om et atomkappløp.
  • Utløpet av New START-avtalen mellom USA og Russland fjerner sentrale kontrollmekanismer og reduserer innsynet i den russiske atomkapasiteten.

Kina har økt arsenalet fra litt over 200 til rundt 600 atomstridshoder siden starten av tiåret, ifølge avisen. Pentagon anslår at landet kan ha over 1000 stridshoder innen 2030, skriver Wall Street Journal.

Utviklingen utfordrer en amerikansk atomstrategi som i flere tiår først og fremst har vært innrettet mot Russland. Eksperter omtaler den nye situasjonen som et «trelegemeproblem», der samspillet mellom tre atommakter kan bli vanskeligere å forutsi.

– Vi står på terskelen til et kappløp drevet av handling og motreaksjon på grunn av dette tripolare atommiljøet, sier Paul Dean i den Washington-baserte organisasjonen Nuclear Threat Initiative til avisen.

Kina bygger ut kapasiteten

Under president Xi Jinping ser Kina ut til å ha gått bort fra strategien om et lite arsenal som bare skulle sikre en minimumsavskrekking, skriver avisen. Landet har bygget tre nye silofelt for interkontinentale ballistiske raketter de siste fem årene, og utvider samtidig kapasiteten til å avfyre atomvåpen fra sjøen og luften.

En analyse fra Hui Zhang ved Harvard Universitys Belfer Center viser at Kinas kapasitet til å anrike uran er doblet på seks år og nå overstiger det sivile behovet. Zhang mener hemmeligholdet rundt anlegg nær Emeishan i Sichuan tyder på at de kan ha militære formål. Kina har ikke gitt Det internasjonale atomenergibyrået tilgang til anleggene, og de er ikke omtalt i årsrapportene fra landets sivile atomtilsyn.

Les også: Bomben og bruksanvisningen: Dette avslører atomvåpendoktrinene til Frankrike, USA, Russland og Kina 🔒

Kinas utenriksdepartement sier at landet holder atomkapasiteten på det laveste nivået som er nødvendig for nasjonal sikkerhet, og ikke har planer om å delta i et atomkappløp.

Vil ha Kina inn i samtaler

Beijing har gjentatte ganger avvist å delta i forhandlinger som kan begrense størrelsen på arsenalet, med henvisning til at Kina har langt færre våpen enn USA. En høytstående amerikansk tjenestemann sier Washington forstår at atomvåpenkontroll er vanskelig for Kina å diskutere, men mener Beijing likevel må delta i alvorlige samtaler.

President Donald Trump skal denne uken møte Xi og Russlands president Vladimir Putin i et trepartstoppmøte der atomvåpenkontroll skal være tema, ifølge avisen. En amerikansk tjenestemann opplyser at Trump også skal møte Putin alene torsdag, mens en talsperson for Kreml sier at det ikke var planlagt noe fullskalamøte.

Avtale utløpt

New START-avtalen mellom USA og Russland utløp i februar. Det er første gang på et halvt århundre at landenes langdistanse atomvåpen ikke er begrenset av en juridisk bindende avtale. Avtalens utløp har også fjernet kommunikasjonskanaler og ordninger for gjensidig kontroll, noe som har redusert USAs innsyn i Russlands atomvåpen.

Amerikanske forsvarsplanleggere har diskutert å øke produksjonen av atomstridshoder og hente inaktive stridshoder ut av lagring. Dean advarer imidlertid om at både Russland og Kina kan få insentiver til å ruste opp dersom USA utvider styrkene sine, selv om Washington begrunner det med den nye trepartssituasjonen.

Alliansen som binder Ukraina-krigen til Asia 🔒

Notification

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss, abonner eller doner.

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt