Kristendommen har i stor grad bidratt til utviklingen av vĂĽr sivilisasjon: Europas enhet, fredens forrang og menneskerettigheter, og skiller mellom stat og kirke er alle prinsipper som springer ut av den.
Kortversjonen
- Kristendommen har i stor grad bidratt til utviklingen av europeisk sivilisasjon.
- Begrepet 'Europa' i moderne forstand ble først brukt av munken Columbanus og omfattet omrüdet under pavens ündelige autoritet.
- Den hellige Augustin utviklet en kristen lĂŚre om 'rettferdig krig', tilpasset en gammel romersk forstĂĽelse.
I en tid hvor kristendommen er i tilbakegang i Europa, oppsummerer Jean-François Chemain dens sivilisatoriske bidrag og drøfter hvorvidt kristendommen har en fremtid. Han er doktor i historie, forfatter og professor ved Ircom. Hans siste bok, Ces idÊes chrÊtiennes qui ont bouleversÊ le monde (De kristne idÊene som forandret verden), er nylig utgitt pü forlaget Artège.
– Du skriver at ÂŤhele den europeiske sivilisasjonen er gjennomsyret av kristendomÂť. Hvordan ble ÂŤEuropaÂť og ÂŤkristenhetenÂť synonyme?
– Begrepet ÂŤEuropaÂť i moderne forstand ble brukt første gang av den irske munken, den hellige Columbanus i to brev til paven (590 og 614), hvor han definerte Europa som omrĂĽdet underlagt pavens ĂĽndelige autoritet. Det utelukket bĂĽde det fremvoksende islam og dets fremtidige erobringer pĂĽ bekostning av kristenheten, men ogsĂĽ Det bysantinske riket, ortodoksiens vugge, hvor kirken var underordnet keiseren. For ĂĽ vĂŚre mer presis er ÂŤEuropaÂť synonymt med ÂŤden vestlige kristenhetenÂť.
– For kristendommen er krig aldri ønskelig og mĂĽ forbli en siste utvei. Dersom den blir nødvendig, mĂĽ den kunne rettferdiggjøres. Hva er en ÂŤrettferdig krigÂť for kristne? Er ikke disse to ordene motstridende?
– Kristendommen utviklet tidlig en lĂŚre om ÂŤrettferdig krigÂť. Den hellige Augustin tilpasset en gammel romersk forstĂĽelse til kristendommen, der en defensiv krig kunne anses som rettferdig dersom den ble innledet av en legitim autoritet, etter at alle fredelige midler forgjeves var forsøkt, og med mĂĽl om ĂĽ rette opp en urett man var blitt utsatt for. Denne tanken ble senere videreført og systematisert av Thomas Aquinas. Dette utelukker enhver erobringskrig, ogsĂĽ sĂĽkalte ÂŤhellige krigerÂť.
Les ogsĂĽ: Den hellige stol: En helt spesiell form for makt đ
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med ĂĽ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Jerusalem som samtidens speil: den latinske patriarkens advarsel fra Det hellige land đ
