Ytterhøyrepartiet AfD fikk nær 44 prosent av stemmene i delstatsvalget i Sachsen-Anhalt. Partileder Alice Weidel vil bruke resultatet til å løfte partiet til minst 40 prosent ved neste forbundsdagsvalg.
Kortversjonen
- AfD oppnådde et historisk sterkt valgresultat med nesten 44 prosent av stemmene i Sachsen-Anhalt.
- Partileder Alice Weidel bruker fremgangen til å kreve en nasjonal oppslutning på minst 40 prosent innen neste forbundsdagsvalg.
- De etablerte partiene har opprettholdt en brannmur mot samarbeid, men det er uklart om AfD likevel kan sikre seg regjeringsmakt.
AfD fikk 43,8 prosent av stemmene i søndagens valg i den østtyske delstaten Sachsen-Anhalt. Det er det beste resultatet noe parti har oppnådd i delstaten siden Tysklands gjenforening, skriver Financial Times.
Partiet mangler likevel tre seter på å få rent flertall i delstatsparlamentet. Et AfD-styrt parlament eller en AfD-ledet regional koalisjonsregjering vil være en nyhet i Tysklands etterkrigshistorie.
Weidel kalte resultatet et «drømmeresultat» da hun talte i Berlin mandag. Hun sa at den høye mobiliseringen av tidligere ikke-velgere hadde påført kristendemokratiske CDU «et nederlag».
– Mitt uttalte mål er å øke avstanden betydelig på svært kort tid og vokse til minst 40 prosent ved neste forbundsdagsvalg, sa Weidel.
Forbundsdagsvalget skal holdes innen 2029. Weidel hevdet også at CDU og det bayerske søsterpartiet CSU aldri igjen ville kunne vinne et forbundsdagsvalg, og viste til AfDs forsprang på CDU i nasjonale meningsmålinger.
CDU med bunnresultat
CDU fikk 17,3 prosent av stemmene i Sachsen-Anhalt, partiets svakeste resultat i delstaten siden gjenforeningen. Valget øker dermed utfordringene for den upopulære forbundskansleren Friedrich Merz, ifølge Financial Times.
Les også: Valget i Tyskland: Løpet er kjørt
AfD ble i Sachsen-Anhalt ledet av Ulrich Siegmund, en 35 år gammel tidligere parfymselger. Partiet har blant annet forsøkt å utnytte misnøye med økonomiske problemer, befolkningsnedgang og nostalgi for deler av livet før gjenforeningen.
Valgkampen var sentrert rundt innvandring. AfD lovet en «offensiv» for deportasjon og «remigrasjon» av «ulovlige» migranter, og gikk til angrep på det partiet omtaler som kulturelt fremmede utlendinger.
Partiet lovet også å endre skolepensumet slik at det vies mindre oppmerksomhet til Tysklands nazihistorie, og å innføre økonomiske tiltak som skal få familier til å få flere barn. AfD går dessuten imot våpenleveranser til Ukraina, vil gjenoppta gasskjøp fra Moskva og ønsker mer russiskundervisning i skolene.
Usikkert om regjeringsmakt
Det er fortsatt uklart om AfD kan danne regjering. De etablerte tyske partiene har de siste årene fulgt en såkalt brannmurstrategi og nektet å gå inn i regjering med AfD.
Kun Bündnis Sahra Wagenknecht, BSW, har sagt at partiet er åpent for samtaler. BSW har signalisert at det kan avstå i en avstemning om å velge Siegmund til delstatsminister, noe som kan åpne for at han blir den første ytterhøyrepolitikeren til å lede en tysk delstat i etterkrigstiden.
Siegmund sa mandag at AfD hadde fått et «svært tydelig mandat», og at partiet ville undersøke om enkeltgrupper eller representanter ville samarbeide om å danne regjering.
