Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius og Baden-Württemberg-leder Cem Özdemir ber om at Forfatningsdomstolen vurderer å forby de mest radikale delene av ytre høyre-partiet Alternative für Deutschland i fire østtyske delstater.
Kortversjonen
- To tyske toppledere krever at Forfatningsdomstolen vurderer et forbud mot de mest radikale delene av ytre høyre-partiet AfD i fire delstater.
- Utspillet kommer foran valget i Sachsen-Anhalt, hvor målinger viser at AfD kan få opptil førti prosent av stemmene.
- Til tross for advarsler om at partiet utgjør en sikkerhetsrisiko, uttrykker andre politikere skepsis og frykter at et forbud likner fjerning av politiske konkurrenter.
De to politikerne mener partilagene i Sachsen-Anhalt, Sachsen, Thüringen og Brandenburg er dominert av etnonasjonalistiske krefter som truer demokratiet, skriver Financial Times.
I en felles artikkel i Frankfurter Allgemeine Zeitung skriver Pistorius og Özdemir at disse kreftene definerer «ekte tyskere» som mennesker med «det rette blodet, den rette avstamningen og de rette overbevisningene».
– De vil ikke ha et bedre demokrati; de vil gjøre slutt på demokratiet, skriver de to og ber om at en juridisk prosess for å vurdere forbud raskt settes i gang.
Valg kan gi AfD makt
Utspillet kommer før valget i Sachsen-Anhalt 6. september. Målinger tyder på at AfD kan få minst 40 prosent av stemmene i delstaten, som har rundt to millioner innbyggere.
Det kan bringe partiet nær muligheten til å overta makten i en tysk delstat for første gang. Pistorius og Özdemir skiller samtidig mellom AfDs tysk-nasjonalistiske fløy, som de omtaler som «ekstremt farlig», men som de mener tidvis kan være forenlig med grunnloven, og den mest radikale etnonasjonalistiske fløyen.
Les også: Dommen som kan ryste Sør-Afrika i grunnvollene
Det er sistnevnte fløy de mener bør forbys. Ifølge dem har AfD også tatt til orde for masseutvisninger av migranter, uttreden av euroen og har nære bånd til Russland. De beskriver dette som en sikkerhetsrisiko.
Høy terskel for forbud
Eksperter mener en rettsprosess om forbud vil ta minst to år. Tysklands forfatning åpner for å forby politiske partier, men en sak kan bare bringes inn av den føderale regjeringen eller ett av parlamentets to kamre. Forfatningsdomstolen avgjør deretter saken.
Debatten om et mulig forbud tiltok etter at Tysklands innenlandske etterretningstjeneste i fjor klassifiserte hele AfD som høyreekstremt. Pistorius og Özdemir understreker at terskelen for å forby et parti med rette er høy, men mener Tysklands historie gjør partiforbud til «et sentralt verktøy i vårt robuste demokrati».
Forbundskansler Friedrich Merz og flere andre profilerte medlemmer av hans parti har uttrykt skepsis til et forbud. Merz sa i fjor at det «i for stor grad minner om å eliminere en politisk konkurrent».
En talsperson for AfD-ledelsen svarte ikke umiddelbart på en forespørsel om kommentar. René Springer, AfDs leder i Brandenburg, sa: – Den som vil forby den sterkeste opposisjonskraften, er ikke redd for demokratiet, men redd for demokratiet.
