Utnevnelsen av Yerlan Karin til Kasakhstans nye visepresident har gitt næring til spekulasjoner om et framtidig maktskifte. Analytikere understreker imidlertid at posten ikke er noen garanti for at han skal etterfølge president Kassym-Jomart Tokajev.
Kortversjonen
- Yerlan Karin er utnevnt til visepresident i Kasakhstan, noe som har utløst spekulasjoner om landets fremtidige maktstruktur.
- Det nyetablerte visepresidentembetet har uklare konstitusjonelle fullmakter, noe som betyr at president Tokajev i stor grad kan styre rollens reelle betydning.
- Flere analytikere understreker at utnevnelsen ikke er noen garanti for at Karin blir Tokajevs etterfølger.
Tokajev nominerte den 50 år gamle Karin 31. august og omtalte ham som en «ekte patriot» med omfattende erfaring fra statsapparatet. Den nye enkammerforsamlingen Kurultai godkjente nominasjonen med 141 av 145 stemmer, skriver Intellinews.
Karin har hatt flere sentrale stillinger under Tokajev siden 2019, blant annet som presidentrådgiver, statssekretær, statsrådgiver og første nestleder i presidentadministrasjonen. Han har også deltatt i arbeidet med reformene som nå er gjennomført, blant annet som leder for arbeidsgruppen for parlamentsreform og nestleder i grunnlovskommisjonen.
Uklare fullmakter
Visepresidentembetet ble foreslått av Tokajev i januar som en del av landets nye politiske arkitektur. Ifølge grunnloven skal visepresidenten utføre oppgaver på presidentens instruks og representere presidentens syn overfor Kurultai, regjeringen og andre statlige organer.
Embets fullmakter er imidlertid ikke nærmere definert, i motsetning til ansvaret til Kurultais leder og statsministeren. Det betyr at Tokajev selv i stor grad kan avgjøre hvilken reell rolle Karin får.
Journalisten og politiske kommentatoren Asylkhan Mamashuly sier til Azattyq at visepresidenten antas å være den nest høyest rangerte i staten, men at få av fullmaktene er lovfestet.
Les også: Intervjuet av SilkWay TV om Kasakhstans historiske grunnlovsreform
– Vi kaller ham personen som kommer etter presidenten i Kasakhstan, og han sier det selv. Men visepresidentens fullmakter er ikke spesifisert i det hele tatt, sa Mamashuly.
Ingen utpekt etterfølger
Mamashuly mener likevel at det gjenopprettede embetet kan ha sammenheng med et kommende maktskifte. Visepresidentposten fantes også tidlig på 1990-tallet, før den ble avskaffet med grunnloven fra 1995.
Han peker på at Tokajev tidligere har sagt at han ikke vil stille til presidentvalg på nytt, men understreker at Karins utnevnelse ikke beviser at arvefølgen er avgjort. Det er ifølge kommentatoren minst halvannet til to år til valget, og mye kan endre seg.
– Stillingen som visepresident gir ingen garanti for å bli president, sa Mamashuly.
Menneskerettighetsjuristen og politiske analytikeren Yevgeny Zhovtis mener også at det er for tidlig å trekke en slik konklusjon. Han sier Karin foreløpig først og fremst bør ses som en administrativ aktør under presidenten, ikke som en selvstendig politisk skikkelse.
Den russiske Sentral-Asia-kommentatoren Arkady Dubnov beskriver på sin side Karin som Tokajevs fremste hjelper. Visepresidenten er ikke valgt sammen med presidenten, slik ordningen er i USA, og kan avsettes av Tokajev.
Dubnov kaller Karin en sentral ideolog bak «Det nye Kasakhstan». Hvor omfattende den nye visepresidentens rolle faktisk blir, avhenger likevel av presidentens beslutninger.
Kasakhstans første Kurultai-valg: Den institusjonelle prøven begynner nå
