Adilet-partiets valgseier gir Kasakhstan et tydelig politisk tyngdepunkt, men valgresultatet alene forteller ikke om landets konstitusjonelle reform vil lykkes. Etter flere dager i Astana, med besøk i valglokaler, samtaler med velgere og deltakelse i møter med kasakhstanske og internasjonale tenketanker, er min konklusjon klar: Den virkelige prøven begynner først når stemmene er talt opp.
Kortversjonen
- Kasakhstan har gjennomført sitt første valg under den nye grunnloven, der partiet Adilet fikk flertall og fem partier passerte sperregrensen.
- Overgangen til en nasjonalforsamling med ett kammer endrer landets politiske maktstruktur og stiller større krav til parlamentarisk kontroll.
- OSSE påpeker at valget var teknisk godt forberedt, men at det fant sted i et miljø preget av begrenset politisk pluralisme.
- Valget må sees i sammenheng med Kasakhstans balanserte utenrikspolitikk og behovet for alternative handelsruter mellom øst og vest.
- Den nye nasjonalforsamlingens reelle suksess vil avhenge av fem dimensjoner, inkludert regulatorisk forutsigbarhet og reell politisk konkurranse.
Kasakhstans første valg til den nye nasjonalforsamlingen Kurultai ga et klart resultat. Ifølge de foreløpige tallene fra den sentrale valgkommisjonen fikk Adilet-partiet 71,17 prosent av stemmene. Valgdeltakelsen ble oppgitt til 74,08 prosent, tilsvarende drøyt 9,35 millioner av landets 12,62 millioner registrerte velgere.
Bak Adilet fulgte Auyl med 6,26 prosent, Respublica med 5,56 prosent, Aq Zhol med 5,21 prosent og Det landsdekkende sosialdemokratiske partiet med 5,11 prosent. Dermed passerte fem av de syv partiene sperregrensen på fem prosent. Folkepartiet og det grønne Baytaq-partiet falt under, mens 2,51 prosent valgte alternativet «mot alle».
Resultatene er foreløpige, og den sentrale valgkommisjonen skal etter planen fastsette det endelige utfallet innen 30. august. Likevel er hovedbildet tydelig: Adilet vil dominere Kasakhstans nye parlamentariske landskap.
Men et tydelig valgresultat er ikke det samme som et entydig institusjonelt resultat.
Et nytt konstitusjonelt system
Valget 23. august var det første under Kasakhstans nye grunnlov og markerte overgangen fra et tokammersystem til en nasjonalforsamling med ett kammer. Den nye Kurultai består av 145 representanter, valgt for fem år gjennom nasjonale partilister. Til sammen stilte syv partier med 545 kandidater.
Dette er mer enn en administrativ omorganisering. Overgangen endrer hvordan politisk makt skal organiseres, hvordan lover skal vedtas, og hvordan regjeringen skal holdes ansvarlig.
Et ettkammersystem kan gjøre lovgivningen raskere og mer oversiktlig. Det kan redusere institusjonell friksjon og gjøre ansvaret for politiske beslutninger tydeligere. Samtidig forsvinner et kontrollnivå som tidligere lå i tokammersystemet. Når beslutningsprosessen blir raskere, blir kvaliteten på komitéarbeidet, den parlamentariske kontrollen, offentligheten og den politiske konkurransen desto viktigere.
Les også: Kasakhstan ved et historisk veiskille: Valget som kan redefinere maktbalansen i Eurasia
Den nye Kurultai får også en sentral rolle i neste fase av den konstitusjonelle overgangen. Regjeringen ventes å gå av når nasjonalforsamlingen er etablert, og president Kassym-Jomart Tokajev har varslet endringer i regjeringens sammensetning. I tillegg skal det opprettes et nytt visepresidentembete.
Kasakhstan bygger dermed ikke bare et nytt parlament. Landet reorganiserer selve arkitekturen for politisk styring.
Institusjoner blir virkelige i møte med borgerne
Jeg var selv til stede i Astana under valget. I løpet av programmet besøkte jeg flere valglokaler og snakket direkte med velgere.
Det var kanskje den mest verdifulle delen av besøket.
Institusjoner omtales ofte abstrakt: som grunnlover, lover, parlamenter og offentlige organer. Men institusjoner blir først virkelige når borgerne møter dem. Et valglokale er et slikt møtested. Her blir den nasjonale politiske arkitekturen til en konkret erfaring for den enkelte.
Samtalene viste også at det ikke finnes én samlet fortelling om hva kasakhstanske velgere forventer av den nye politiske fasen.
Én velger la særlig vekt på geopolitikken. Han mente Kasakhstan måtte opprettholde gode forbindelser både østover og vestover – med Kina, Russland, Europa og USA – uten å la seg styre av noen av dem.
En annen var mest opptatt av politisk reform og av hvilke muligheter det nye systemet kunne skape for representasjon og videre utvikling.
En tredje fremhevet miljøspørsmål som sin viktigste politiske bekymring.
I løpet av noen få samtaler kom tre forskjellige prioriteringer til uttrykk: geopolitisk selvstendighet, politisk reform og miljø. Det illustrerer selve formålet med politiske institusjoner. De skal ikke få alle borgere til å mene det samme. De skal gi ulike interesser en legitim plass i det politiske systemet og omsette dem til beslutninger som oppfattes som rettferdige og forutsigbare.
To virkelighetsbilder kan være sanne samtidig
Det jeg observerte i valglokalene, var i hovedsak en rolig og organisatorisk godt tilrettelagt prosess. Valgarbeidere var på plass, velgerne beveget seg ordnet gjennom lokalene, og prosedyrene fremsto gjennomgående profesjonelle.
Les også: Valget av Kurultai: Veien videre for Kasakhstans demokrati
Mine besøk utgjør imidlertid ikke en fullstendig revisjon av et landsomfattende valg med 10 423 valglokaler. En seriøs vurdering må derfor også ta inn rapportene fra de internasjonale observatørorganisasjonene.
OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter konkluderte med at valget var teknisk godt forberedt, men fant sted i et miljø med begrenset politisk pluralisme. Organisasjonen viste blant annet til mangelen på tydelige politiske alternativer, Adilet-partiets strukturelle fortrinn, begrenset rom for uavhengige kandidater og medier, samt enkelte spørsmål knyttet til rapportering av valgdeltakelse og opptellingen. Samtidig beskrev OSSE valgkampen og valgdagen som generelt rolige og ordnede, og fremhevet valgadministrasjonens informasjonsarbeid og tilgjengeligheten for personer med funksjonsnedsettelser. OSSEs foreløpige vurdering
Det er viktig å holde disse observasjonene sammen.
Det er fullt mulig at et valg er effektivt organisert, samtidig som den politiske konkurransen er utilstrekkelig. Teknisk kapasitet og demokratisk pluralisme er to forskjellige institusjonelle dimensjoner. Den ene kan ikke brukes til å avvise betydningen av den andre.
Å anerkjenne det som fungerte, innebærer derfor ikke at kritikken skal tones ned. Samtidig bør kritikken brukes som grunnlag for institusjonell forbedring, ikke bare som en merkelapp på hele prosessen.
Valget kan ikke skilles fra geopolitikken
Dagene rundt valget deltok jeg også på National Think Tank Forum, med temaet «Future Projection: From Interpreting the Results to a New Agenda». Jeg deltok videre i en C5+-orientert rundebordssamtale med CFive og Hudson Institute i Washington, samt i samtaler med KAZISS– Kazakhstan Institute for Strategic Studies under presidenten.
Disse møtene viste at valget ikke kan forstås isolert fra Kasakhstans økonomiske og geopolitiske utvikling.
Kasakhstan ligger mellom Russland og Kina, samtidig som landet bygger tettere forbindelser til Europa, USA, Tyrkia, Gulf-statene og andre asiatiske økonomier. Geografien gir strategisk betydning, men skaper også avhengigheter.
Derfor handler Kasakhstans utenrikspolitikk i økende grad om å skape flere alternativer.
Les også: Kasakhstans logistiske transformasjon – institusjonell kapital som fundament for geoøkonomisk makt
Flere transportkorridorer gir større handlingsrom. Flere handelspartnere reduserer ensidig avhengighet. Mer pålitelig energi styrker den økonomiske suvereniteten. Forutsigbare lover gjør det mulig å tiltrekke langsiktige investeringer fra flere deler av verden.
Dette er kjernen i Kasakhstans balanserende utenrikspolitikk. Landet ønsker samarbeid med Kina uten å bli økonomisk underordnet Beijing. Det vil opprettholde forbindelsene til Russland uten å miste sin strategiske selvstendighet. Samtidig søker det tettere samarbeid med Europa og USA uten å bli tvunget til å velge én geopolitisk blokk.
Utbyggingen av den transkaspiske Midtkorridoren er viktig i denne sammenhengen. Transportforbindelser gjennom Kasakhstan, Kaspihavet, Aserbajdsjan og Tyrkia gir både Kina, Sentral-Asia og Europa flere alternativer til de etablerte rutene gjennom Russland. Men infrastruktur alene skaper ikke strategisk autonomi. Den må støttes av effektive institusjoner, stabile regler, finansiering, kompetanse og internasjonal tillit.
Fra politisk ambisjon til nasjonal kapasitet
Et gjennomgående tema i møtene i Astana var sammenhengen mellom utdanning, kunstig intelligens, energi, infrastruktur og økonomisk utvikling.
Kasakhstan har høye ambisjoner for digitalisering, kunstig intelligens og datasentre. Men kunstig intelligens krever kompetanse. Datasentre krever store mengder stabil energi. Energisystemer krever fysisk infrastruktur, kapital og langsiktige regulatoriske rammer. Investorer krever på sin side at lover, skatteregler og avtaler er forutsigbare over tid.
Disse områdene kan derfor ikke behandles som separate politiske sektorer.
Nasjonale ambisjoner krever nasjonal gjennomføringsevne. Et land kan vedta strategier, etablere programmer og lansere nye institusjoner, men uten kompetente forvaltninger, sterke universiteter, pålitelig energi og forutsigbare rammevilkår vil gapet mellom politiske mål og faktiske resultater vokse.
Dette er også grunnen til at den nye Kurultai ikke bør vurderes etter hvor mange lover den vedtar. Antallet lover sier lite om institusjonell kvalitet. Det avgjørende er om lovene er forståelige, konsistente, praktisk gjennomførbare og stabile nok til at borgere og virksomheter kan planlegge langsiktig.
Fem prøver for den nye Kurultai
Kasakhstans nye nasjonalforsamling bør etter min vurdering måles langs fem dimensjoner.
Les også: Norge og Kasakhstan: Institusjonell kapital i en ny geopolitisk virkelighet
For det første må den skape regulatorisk forutsigbarhet. Internasjonale og nasjonale investorer må kunne stole på at lover, skatteregler og avtaler ikke endres vilkårlig. For næringslivet er stabilitet over tre til fem år et minimumsperspektiv, ikke en luksus.
For det andre må Kurultai utvikle reell parlamentarisk kontroll. Et effektivt ettkammersystem krever sterke komiteer, åpne høringer, tilgang til uavhengige analyser og tydelig kontroll med statsbudsjettet og regjeringens gjennomføring.
For det tredje må rommet for politisk konkurranse utvides. Når ett parti får over 70 prosent av stemmene, blir kvaliteten på opposisjonen, mediene og den offentlige debatten særlig viktig. Politisk stabilitet er ikke det samme som fravær av motstand.
For det fjerde må institusjonene kunne gjennomføre vedtatt politikk. Utdanning, energi, kunstig intelligens, transport og regional utvikling krever koordinering på tvers av departementer og forvaltningsnivåer.
For det femte må reformene øke Kasakhstans strategiske handlingsrom. Landets institusjoner må gjøre det mulig å samarbeide med flere stormakter og økonomiske partnere uten å bli for avhengig av noen enkelt aktør.
Den virkelige testen kommer etter valget
De foreløpige resultatene gir Adilet et sterkt mandat til å forme den nye konstitusjonelle ordenen. Men et sterkt mandat innebærer også et større ansvar.
Når makten konsentreres, må institusjonene som begrenser, kontrollerer og ansvarliggjør makten bli sterkere – ikke svakere.
Kasakhstans politiske stabilitet har lenge vært en strategisk ressurs. Den har bidratt til å tiltrekke investeringer, opprettholde etnisk og religiøs sameksistens og gjøre det mulig for landet å føre en balansert utenrikspolitikk. Men i neste utviklingsfase vil stabilitet alene ikke være tilstrekkelig. Landet trenger institusjoner som også kan skape tillit, korrigere feil og håndtere reell uenighet.
Det første Kurultai-valget avsluttet derfor ikke Kasakhstans konstitusjonelle reform. Det innledet den vanskeligste delen.
Nå skal den nye arkitekturen fungere i praksis.
Det avgjørende spørsmålet er ikke bare hvem som vant valget, men om den nye Kurultai kan omsette politisk autoritet til institusjonell kapasitet – og institusjonell kapasitet til større økonomisk, demokratisk og geopolitisk handlefrihet.
Det er denne prøven som nå begynner.
