Klimaendringer, krig og handelsspenninger legger økende press på verdens matsystem. Ny forskning tyder på at den største risikoen ikke bare er matmangel, men om samfunn klarer å håndtere endringene uten konflikt.
Kortversjonen
- Klimaendringer, krig og handelsspenninger truer verdens matsystem og øker risikoen for globale konflikter.
- Tropiske regioner og land som Bangladesh, Nigeria og Kambodsja rammes hardest av reduserte avlinger.
- Økt produktivitet på verdifull jord kan også utløse voldelig konkurranse og bitre stridigheter.
- Svake demokratiske institusjoner forsterker faren for at matmangel og ressursknapphet fører til åpen krig.
Tørke og ekstremvær ødelegger avlinger i mange regioner, mens kriger, handelsforstyrrelser og høyere priser på drivstoff og gjødsel gjør det dyrere og vanskeligere å produsere og frakte mat. Krigen i Ukraina har gjentatte ganger rystet kornmarkedene, ifølge Deutsche Welle, skriver DW.
Forskere har lenge advart om at økt matusikkerhet kan bidra til uro, migrasjon og væpnet konflikt, særlig i sårbare stater. Men forskningen bak indeksen Climate-Driven Agricultural Decline Index, CADI, peker på at det ikke bare er redusert matproduksjon som kan skape spenning.
– De største tapene er i tropiske regioner, sier Hannes Mueller, forsker ved Institute for Economic Analysis og Barcelona School of Economics.
Han nevner blant annet Kambodsja, Bangladesh, Burundi, Nigeria, Paraguay og El Salvador som land der klimaendringer allerede rammer landbruket. Mueller mener også at Nord-Afrika krever langt større oppmerksomhet.
– Hvis du ser på kartet, ser det bare forferdelig ut. Det ser virkelig horribelt ut, sier han.
Innen 25 år kan nær halvparten av verdens befolkning bo i områder der gårdsbruk produserer mindre mat, ifølge artikkelen. Krig, eksportforbud og forstyrrelser i handelen kan forsterke denne utviklingen.
Også økt produktivitet kan gi strid
CADI-forskningen viser samtidig at økt landbruksproduktivitet også kan henge sammen med større risiko for vold. Når klimaendringer gjør tidligere marginal jord mer produktiv og verdifull, kan det oppstå konkurranse om eierskap og tilgang.
Les også: Konflikten mellom India–Pakistan: Vannkrig-spøkelset
Sudan trekkes fram som et eksempel på et land som samlet sett kan få høyere matproduksjon. Enkelte områder kan imidlertid få gevinster, mens andre taper. Det kan skape nye vinnere og tapere innad i landet og dermed øke konfliktrisikoen, ifølge Mueller.
– Hvis vi vet at landet ditt kommer til å bli mer produktivt, vil jeg kanskje ta det fra deg i dag. Det er akkurat der forhandlingene bryter sammen, og der vi vil få vold, sier han.
Han peker også på Europa, der endrede muligheter for druedyrking har fått store produsenter av musserende vin til å kjøpe land i fjellområder. Ifølge Mueller kan lokale innbyggere bli presset ut når jordprisene stiger.
Sør-Asia og Sahel trekkes fram
Abdullah Fahimi i den tyske tankesmien German Council on Foreign Relations mener Sør-Asia og Sahel er regioner som bør følges særlig nøye. Klimautsatthet og rask befolkningsvekst kan gjøre at langt flere blir rammet, sier han.
Sør-Asia, med om lag 2 milliarder innbyggere, er avhengig av både sårbare vannressurser og globale matmarkeder. Regionen importerer blant annet hvete, mais og palmeolje, samtidig som lokalt landbruk rammes av hetebølger, flom, lavere jordproduktivitet og inntrenging av saltvann.
Fahimi advarer om at smeltende isbreer og snø i Himalaya og Hindu Kush først kan gi mer vann, men senere i århundret bidra til en humanitær krise. Han sier også at mangel på ressurser og levebrød i noen tilfeller kan gjøre mennesker mer sårbare for rekruttering fra terrorgrupper.
Forskerne understreker at klimaendringer og matusikkerhet ikke automatisk fører til konflikt. Demokratiske institusjoner, domstoler og lokale organer kan bidra til forhandlinger om tilgang til land, vann og arbeid. Der slike institusjoner er svake, kan presset på matsystemet også bli et press på freden.
