Donald Trump møter økende motstand fra domstoler, sviktende oppslutning og republikanere som frykter at presidenten vil koste partiet dyrt i mellomvalget.
Kortversjonen
- Donald Trump opplever fallende oppslutning og økende motstand i domstolene, noe som svekker hans politiske innflytelse før mellomvalget.
- Flere republikanere forsøker å ta avstand fra presidenten i valgkamper for å beskytte seg mot velgernes misnøye med økonomien og krigen.
- Eksperter advarer om at en svekket og presset president kan bli enda farligere ved å bruke maktmidlene sine uten begrensninger.
Da Trump tirsdag ankom FN-bygningen i New York, truet han med å «utslette» Iran. På vei inn ble han spurt av CNN-ankeret Kaitlan Collins, hvis kanal tidligere var blitt utestengt fra Det hvite hus før en domstol grep inn, skriver The Guardian.
– Jeg er overrasket over at CNN er her og dekker meg. Dere burde ikke være her og dekke meg, svarte den 80 år gamle presidenten.
Episoden illustrerer, ifølge flere kilder Guardian har snakket med, et økende gap mellom Trumps syn på egen styrke og hans svekkede politiske innflytelse. Oppslutningen faller, blant annet på grunn av vedvarende inflasjon, høyere drivstoffpriser og en stadig mer upopulær krig i Iran, ifølge artikkelen.
Motstand i domstolene og eget parti
Trump har den siste tiden også møtt motgang i rettsvesenet. Federal Reserve trosset ham i spørsmålet om renter, mens høyesterett stanset administrasjonens forsøk på å innføre nye begrensninger for poststemmegivning før mellomvalget i november.
En dommer hindret ham dessuten i å sette navnet sitt på Kennedy Center. En annen stanset utestengelsen av CNN, MS Now og Politico fra Det hvite hus og påla administrasjonen å gjenopprette medienes adgang.
Samtidig er det tegn til uro i Det republikanske partiet. I Florida har guvernørkandidaten Byron Donalds i stillhet fjernet de fleste henvisningene til Trump fra valgkampsiden sin. Kongressrepresentant María Elvira Salazar har på sin side sagt i valgannonser at føderal innvandringshåndheving har gått «for langt», og at latinovelgere føler seg sviktet.
Les også: Hvorfor mediene ikke klarer å «lese» Donald Trump 🔒
Rick Wilson, republikansk strateg og medgrunnlegger av den Trump-kritiske gruppen Lincoln Project, mener partifellene nå først og fremst forsøker å beskytte seg selv før valget.
– Det har nå kommet til et punkt der magien ikke virker lenger, sier Wilson. Han viser til meningsmålinger der Trump har 29 prosent oppslutning, og mener velgerne knytter presidenten til både krigen, bensinprisene og matvareprisene.
Det hvite hus avviser kritikken
Det hvite hus avviser at presidentens grep er uttrykk for svakhet. Talsperson Davis Ingle sier Trump er Republikanernes «utvetydige leder», beste budbringer og sterkeste motivator, og at han er fast bestemt på å bevare partiets flertall i Kongressen.
Ingle viser blant annet til skattekutt, lavere legemiddelpriser, grensesikkerhet, lavere voldskriminalitet, energipolitikk, nye arbeidsplasser og rekordhøye verdier i amerikanernes pensjonssparing.
Andre kilder frykter imidlertid at presset kan få Trump til å bruke presidentmakten enda hardere. Historieprofessor Allan Lichtman peker på at lave målinger og republikansk kritikk ikke betyr at presidenten mangler makt.
– Han har fortsatt enorm makt, og han er helt klart villig til å bruke den uten begrensninger, sier Lichtman.
Den konservative forfatteren og kringkasteren Charlie Sykes mener Trump først og fremst frykter å bli irrelevant, særlig når oppmerksomheten gradvis flyttes mot presidentvalget i 2028.
– Paradokset er at jo svakere han blir, desto farligere blir han, sier Sykes.
