Den amerikanske journalisten og feministen Gloria Steinem er død, 92 år gammel. Steinem, som ble et av de mest kjente ansiktene for den amerikanske kvinnebevegelsen, døde onsdag 2. september i New York, ifølge en kunngjøring på hennes offisielle Instagram-konto.
Steinem ble født i Toledo i Ohio i 1934 og tilbrakte deler av barndommen på reisefot med familien. Reising skulle bli et gjennomgående trekk i livet hennes. I selvbiografien My Life on the Road, utgitt i 2015, skrev hun blant annet om en reise i India i 20-årene, som hun beskrev som livsendrende, skriver Le Monde.
Hun knyttet ofte personlige erfaringer til politiske spørsmål. En engelsk lege som hjalp henne med å avslutte et uønsket svangerskap, da abort var ulovlig, ba henne ifølge selvbiografien om å love å følge sin egen vei gjennom livet.
– Jeg tror det er farlig å skille teori og konkrete erfaringer for mye, fordi man risikerer at teorien blir upraktisk, sa Steinem til Le Monde i 2023.
Steinem slo gjennom som journalist i et medielandskap der kvinner var sterkt underrepresentert. I 1963 fikk hun sitt første store gjennombrudd med en reportasje fra en Playboy-klubb. Uten å opplyse at hun var journalist, fikk hun jobb som en såkalt Playboy-kanin og skrev om arbeidsforholdene i klubbene.
I 1971 grunnla hun Ms. Magazine sammen med den feministiske aktivisten, advokaten og svarte aktivisten Dorothy Pitman Hughes. Magasinet ble først utgitt som en del av New York Magazine, før det fra 1972 ble en egen publikasjon med en redaksjon bestående av feminister. Det løftet fram spørsmål om kvinners liv, rettigheter og samfunnsrolle.
Les også: Geopolitika utvider staben med kulturjournalist
Steinem var også kjent for å bruke satire og humor. I en av sine mest berømte tekster, publisert i Cosmopolitan i 1978, forestilte hun seg en verden der menn menstruerte.
– Menn ville skryte av hvor lenge og hvor mye, skrev hun, og ironiserte over hvordan forskning på menstruasjonssmerter ville blitt prioritert dersom menn var rammet.
Hun ble av mange oppfattet som en samlende figur i den amerikanske kvinnebevegelsen, selv om rollen også var omstridt. Newsweek løftet henne fram som bevegelsens leder på forsiden i 1971, mens Steinem selv ikke var den første sentrale skikkelsen i kvinnefrigjøringsbevegelsen. Betty Friedan, Kate Millett og Germaine Greer var allerede blitt forbundet med feminismens oppsving på 1960- og 1970-tallet.
Steinem møtte også kritikk, blant annet fra feminister som mente hun var for privilegert og fjern fra vanlige kvinners liv. I midten av 1970-årene ble det dessuten kjent at hun på slutten av 1950-tallet hadde arbeidet for en CIA-tilknyttet propagandaorganisasjon rettet mot studenter. Kontroversen fulgte henne gjennom karrieren.
Hun fortsatte likevel som aktivist langt inn i alderdommen og deltok i demonstrasjoner og streikevakter. Steinem engasjerte seg mot pornofilmer og for abortrettigheter, oppfordret amerikanere til å stemme og advarte mot tilbakeslag for rettigheter kvinner hadde kjempet fram. Hun hilste #MeToo-bevegelsen velkommen som et tegn på at kampen ble ført videre av nye generasjoner.
I 2013 mottok hun Presidential Medal of Freedom, USAs høyeste sivile utmerkelse, av president Barack Obama.
Hvordan sensasjonalistisk journalistikk undergraver demokratiet
