Bak bildet av et samfunn i krig ligger en kamp om handelsruter, finansiering og energiforsyning. Utfallet avgjøres i stor grad utenfor synsvidde – til sjøs.
Til tross for krigen, bombingen og den innledende blokaden av Svartehavet, fortsetter den ukrainske økonomien å fungere – til prisen av kontinuerlig tilpasning. Mellom industriell oppfinnsomhet, internasjonal finansiell støtte og en rask omlegging av logistikkjedene, fremstår tilgangen til havet som den egentlige nerven i den økonomiske krigføringen. Fra Kyiv til Odessa viser denne reportasjen hvordan Ukrainas økonomiske overlevelse avgjøres til sjøs, i skjæringspunktet mellom sjømilitære operasjoner, handelskorridorer og geopolitiske maktbalanser.
Ankomsten til Ukraina skjer nødvendigvis via vei eller jernbane, ettersom luftrommet er stengt for sivil luftfart. De viktigste innfartsårene fra vest går via Polen og Lviv, eller Moldova i sør. For å komme direkte til Kyiv er den polske ruten direkte, selv om det ikke er bygget motorvei mellom grensen og hovedstaden siden Ukraina opphørte å være et ytterområde i det sovjetiske imperiet …
Ved første øyekast går livet i hovedstaden sin gang som vanlig. Åpne butikker, fulle restauranter, tett trafikken – hverdagen går sin gang. Vi befinner oss tross alt mer enn 500 kilometer fra fronten. Likevel avslører et nærmere blikk kvinnenes allestedsnærværelse i det offentlige rom. Noen få unge par sitter sammen, men grupper med menn er så å si fraværende. «Den militære mobiliseringen gjelder aldersgruppene fra 25 til 60 år», forklarer en gründer, og forklarer, blant annet, hvorfor drosjesjåfører enten er svært unge eller godt voksne.
Det neste som slår en, er flyalarmene, mer eller mindre hyppige avhengig av tiden på dagen. «I begynnelsen fikk alle panikk, men nå er de en del av dagsrutinen», fortsetter vår samtalepartner. Når sirenene uler, sjekker alle i gaten telefonene for å identifisere trusselen. Automatiserte Telegram-strømmer opplyser hvilke typer prosjektiler som er forventet.
«Om natten, i tillegg til det tunge luftvernet, patruljeres gatene av lag for å identifisere droner eller lette prosjektiler som har passert under radarene, og tar dem direkte», forklarer en diplomat med militærfaglig bakgrunn. «Portforbudet varer fra midnatt til klokken seks om morgenen – perioden da de mest intense kampene finner sted.» Et annet særlig påtagelig nattlig fenomen er strømbruddene. Av og til slukner en gate momentant, eller nesten, før lyset gradvis kommer tilbake, avhengig av private elektriske løsninger. Enkelte fasader forblir mørke, mens middager i stearinlys er blitt stadig vanligere … Private aggregat fyller fortauene for å kompensere for svikt i det offentlige nettet. Noen ganger blinker hele byen, som overvåkingsutstyret på en pasient som er koblet til drypp.
Les også: Russlands hær har lært – og blitt farligere siden krigens begynnelse 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
