Siden de amerikansk-israelske angrepene begynte, har krigen mot Iran avdekket en strategisk logikk som mange kommentatorer sliter med å beskrive presist. Konflikten er verken asymmetrisk eller fullt ut høyintensiv. Snarere er det snakk om en dissymmetrisk krig, der en koalisjon som søker en rask halshugging av regimet står overfor et Iran som har gjort ren overlevelse til sitt fremste mål – og dermed til sin definisjon av seier.
Hvilken type krig er det?
Mange kommentatorer omtaler den fjerde Gulfkrigen, eller krigen mot Iran, som en asymmetrisk krig. Det er en misvisende betegnelse, fordi den sidestiller dagens konflikt med det amerikanerne møtte i Afghanistan mot Taliban eller i Irak mot Den islamske staten. Det er derfor nødvendig å skille mellom ulike former for krigføring.
En symmetrisk krig beskriver konflikter mellom makter av relativt lik styrke, som benytter omtrent de samme kampmetodene. Krigen mellom de allierte og aksemaktene under andre verdenskrig er et typisk eksempel. En asymmetrisk krig derimot kjennetegnes av stor ubalanse i styrkeforholdet og svært ulike metoder. Det gjaldt både Talibans motstand i Afghanistan og Den islamske statens (IS) kamp i Irak og Syria – seierherrene i det ene tilfellet, taperne i det andre, selv om IS fortsatt ikke er fullstendig eliminert. En dissymmetrisk krig oppstår når motstanderne har ulik styrke, men benytter forholdsvis like metoder. Vietnameserne mot amerikanerne og russerne mot ukrainerne er eksempler på dette.
Ut fra denne forståelsesrammen fremstår krigen mot Iran som en dissymmetrisk konflikt.
På samme måte brukes begrepet høyintensiv krig ofte ukritisk i mediene. Problemet er at «høy intensitet» aldri har fått en klar definisjon. Det kan vanskelig forklares ut fra kvaliteten på våpensystemene alene. Utgangspunktet kan være det som omtales som lavintensiv krigføring, som ligger nær asymmetrisk krig og bygger på indirekte virkemidler som attentater, bakholdsangrep, påvirkningsoperasjoner og kognitiv konfliktføring. I praksis handler det om operasjoner som holder seg under et voldsnivå som ville sjokkert offentligheten.
Les også: Kan Iran holde ut i en langvarig krig? 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
