Som inkarnasjonen av en særegen form for sivil luftfart, kjent for sin aldrende flyflåte, fremstår det nordkoreanske nasjonale flyselskapet som et presist speilbilde av regimet i Pyongyangs isolasjon og motstandskraft.
På rullebanen ved Vladivostok lufthavn, blant Airbus-fly fra Aeroflot, S7 Airlines og Rossiya Airlines, står en Tupolev Tu-154 med sliten flykropp parkert. Flyet som snart skal returnere til Pyongyang-Sunan, fremstår som et flyvende museum. Det er som om en Caravelle, utstilt på Luft- og romfartsmuseet i Paris, plutselig skulle ta til vingene igjen.
Ved første øyekast virker det som om selskapet opererer i en suspendert tidsdimensjon. I en ultrakonkurransepreget og strengt regulert global luftfartssektor fremviser Air Koryo konsekvent fortidens estetikk gjennom sine sovjetiske fly, med interiører og fargepaletter som synes fastfrosset i tid. De få vestlige reisende som har vært om bord, har i hemmelighet dokumentert kabiner fra en annen epoke, med trebord og akkompagnert av den øredøvende lyden fra sovjetiske motorer.
Lenge hånet som «verdens verste flyselskap», fremstår Air Koryo i dag som et levende geopolitisk fenomen. Det nordkoreanske nasjonale flyselskapet fungerer nærmest som en metafor for staten selv – dens strategiske valg, men også dens begrensninger. I en verden der sivil luftfart symboliserer åpenhet, utveksling og globalisering, forteller historien om Air Koryo – med sin foreldede flyflåte og sitt begrensede rutenett – mye om isolasjonen til regimet i Pyongyang, men også om dets bemerkelsesverdige evne til å overleve.
Les også: Nord-Koreas juche-ideologi: uavhengighet og maktutøvelse 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
