EU-kommisjonen foreslår en ny sanksjonspakke mot Russland. Tiltakene retter seg blant annet mot oljeinntekter, russiske banker, kryptoselskaper, fiskerivarer og soldater som har deltatt i invasjonen av Ukraina.
EU-kommisjonen foreslår en ny runde med sanksjoner mot Russland, skriver Euronews.
Forslaget ble lagt frem tirsdag av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen. Det retter seg mot oljesalg, den russiske «skyggeflåten», banker, kryptoselskaper, metaller, fiskerivarer og russiske soldater som har deltatt i fullskalainvasjonen av Ukraina.
– Russland har åpenbart mislyktes i å underlegge seg Ukraina. Prisen Russland betaler, blir tyngre for hver dag, og den betales først og fremst av det russiske folket, sa von der Leyen.
Hun sa at målet med pakken er tydelig.
– Vi vil opprettholde hele styrken i sanksjonene våre, sa hun.
Vil hindre økte oljeinntekter
Det viktigste punktet gjelder pristaket på russisk olje. EU innførte dette sammen med G7-landene og Australia i desember 2022.
I fjor ble ordningen gjort fleksibel, slik at pristaket settes 15 prosent under gjennomsnittsprisen.
Men stengingen av Hormuzstredet har presset prisen på russisk Urals-olje opp til 87 dollar fatet, tilsvarende rundt 824 kroner. I februar lå prisen på 58 dollar fatet, rundt 549 kroner.
Dersom EU gjennomfører den planlagte gjennomgangen 15. juli, kan pristaket bli justert opp. Det vil gi Russland midlertidig økonomisk lettelse.
EU-kommisjonen foreslår derfor å utsette gjennomgangen til januar 2027 og holde pristaket på dagens nivå: 44,10 dollar fatet, rundt 417 kroner.
– Justeringsmekanismen var ikke laget for markedssjokk som det som er skapt av stengingen av Hormuzstredet, sa von der Leyen.
Les også: Når EUs sanksjoner skader rettsstaten 🔒
Hun sa utsettelsen skal gi oljemarkedene tid til å stabilisere seg, samtidig som presset mot Russlands inntekter opprettholdes.
Rammer flere skip
EU-kommisjonen foreslår også å svarteliste 30 fartøy fra den russiske «skyggeflåten».
Dette er oljetankere Russland bruker for å omgå pristaket. Ifølge von der Leyen er mange av fartøyene i svært dårlig teknisk stand og utgjør en sikkerhets- og miljørisiko for Europa.
Mer enn 600 slike fartøy er allerede nektet tilgang til EU-havner og tjenester.
Også skip, havner, raffinerier og annen infrastruktur som hjelper «skyggeflåten», kan bli svartelistet.
Banker, krypto og soldater
Sanksjonspakken retter seg også mot 31 russiske banker og 20 kryptoselskaper, plattformer og oljehandlere utenfor Russland. De anklages for å hjelpe Moskva med å omgå restriksjoner.
EU-kommisjonen foreslår i tillegg eksportforbud på flere metaller, legeringer og komponenter som brukes i forsvarssektoren.
For første gang foreslås det også importforbud mot enkelte russiske fiskerivarer.
Et annet nytt punkt er et forbud mot å gi adgang til Schengen-området for russiske soldater som har deltatt i angrepskrigen mot Ukraina. Initiativet ble først fremmet av Estland tidligere i år og har siden fått støtte fra flere land.
– Europa er stengt for alle som har deltatt i invasjonen av Ukraina. Så enkelt er det, sa von der Leyen.
Forslaget må godkjennes enstemmig av alle EUs 27 medlemsland. Dersom det blir vedtatt, blir dette EUs 21. sanksjonspakke mot Russland siden februar 2022.
EU-diplomater håper på grønt lys før 15. juli, slik at den automatiske gjennomgangen av oljepristaket kan unngås.
– Sanksjonene våre fortsetter å bite hardt og skjære dypt, sa von der Leyen.
– De svekker det økonomiske grunnlaget for Russlands krigsinnsats, sa hun.
Forholdet mellom Russland og Europa etter krigen i Ukraina 🔒
