Et mer selvsikkert Kina møter et Europa som fortsatt forsøker å definere grensene for økonomisk avhengighet, politisk påvirkning og strategisk samarbeid. Samtidig blir kostnadene ved både handling og passivitet stadig tydeligere.
Kortversjonen
- Kinas økte økonomiske og politiske innflytelse har fundamentalt endret forholdet til Europa over de siste to tiårene.
- Peking søker å sikre regimets overlevelse internasjonalt ved å bygge opp Kina-vennlige miljøer og påvirke den globale offentlige debatten.
- Sosiale medier-trenden China-maxxing utnytter unges frustrasjon over vestlige samfunn for å skape et urealistisk og idealisert bilde av Kina.
- Europeisk næringsliv og særlig tysk industri kjenner nå på alvorlige konsekvenser av Kina-sjokket 2.0 med overkapasitet og urettferdig konkurranse.
- Eksperter mener EU må trekke opp klare røde linjer og være forberedt på kortsiktige kostnader for å beskytte sin langsiktige konkurranseevne.
Kinas økende økonomiske og politiske tyngde har fundamentalt endret landets forhold til Europa. Parallelt med handel, investeringer og diplomati har Beijing utviklet en stadig mer sofistikert evne til å påvirke hvordan Kina omtales og oppfattes i utlandet – gjennom alt fra politiske nettverk og næringslivsforbindelser til tradisjonelle medier og sosiale plattformer.
Alicja Bachulska er policy fellow ved European Council on Foreign Relations (ECFR) i Warszawa og ekspert på kinesisk utenrikspolitikk, forholdet mellom EU og Kina og Beijings påvirkning i utlandet. Hun arbeidet tidligere i mer enn seks år som Kina-analytiker ved Asia Research Centre, en tankesmie tilknyttet Polens forsvarsdepartement, og har en doktorgrad fra Det polske vitenskapsakademiet. Sammen med Mark Leonard og Janka Oertel har hun nylig vært medforfatter av The Idea of China, basert på mer enn 100 intervjuer med kinesiske intellektuelle.
I dette intervjuet med Geopolitika diskuterer Bachulska hvordan Kina forsøker å bygge innflytelse i europeiske samfunn, hvordan bildet av Beijing har endret seg under Xi Jinping, fremveksten av «China-maxxing» i sosiale medier og de økonomiske og politiske avhengighetsforholdene som har bygget seg opp mellom Kina og Europa. Hun ser også nærmere på Kinas bruk av tvang og informasjonsoperasjoner – og på hva Europa må forholde seg til når unionen revurderer sitt forhold til Beijing.
– Til å begynne med: Kan du fortelle litt om bakgrunnen din og hva som først gjorde deg interessert i Kina og kinesisk politikk?
– Kort fortalt tilhører jeg den generasjonen som vokste opp med forestillingen om at Kina var i ferd med å bli verdens økonomiske kraftsentrum. Rundt 2008, da OL i Beijing på mange måter markerte Kinas inntreden på verdensscenen, ble jeg interessert i landet.
– Men den gangen tror jeg at perspektivet mitt, eller håpene mine om hva Kina kunne være eller kunne bli – både for meg personlig, med tanke på mine egne erfaringer, og når det gjaldt Kinas engasjement og rolle i verden – var langt mer optimistiske. Jeg antar at det var et uttrykk for tiden vi levde i, som generelt var mer optimistisk.
– På den tiden var Kina fortsatt et Kina før Xi Jinping. Det var et langt mer åpent Kina, genuint åpent, til tross for at det politiske systemet alltid var styrt og ledet av Kinas kommunistparti (KKP). Det var et kort mulighetsvindu hvor det fantes enkelte tegn på at Kina kunne bli «mer som oss».
– Når jeg ser tilbake på beslutningen om å studere kinesisk i 2010, da jeg begynte på bachelorgraden min, tror jeg at jeg på et eller annet nivå var overbevist om at det å lære kinesisk og lære om Kina ville gjøre meg rik og suksessrik.
Les også: Kinas demografiske styrke og økonomiske makt 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Kinas rolle i den globale verktøymaskinindustrien sammenlignet med andre industriland
