Soft power er blitt et av vår tids mest brukte – og misbrukte – begreper i internasjonal politikk. Den opprinnelige teorien handler mindre om imagebygging enn om tillit, legitimitet og samsvar mellom ord og handling.
Det alle sier
Uttrykket er overalt. Kommunikasjonsfolk bruker det om kulturell innflytelse, presseattachéer for å fremheve kunstnerturneer, og regjeringer for å begrunne investeringer i internasjonale medier. Kina snakker om sitt soft power når landet åpner et Konfutse-institutt. Qatar bruker begrepet for å forsvare sine milliardinvesteringer i internasjonal idrett. Russland pakker det inn i TV-kanaler og filmfestivaler. I Frankrike brukes det for å forsvare frankofonien eller eksporten av fransk film.
Den dominerende oppfatningen kan kokes ned til noen få ord: soft power er makt gjennom kultur, image og utstråling. Hollywood mot stridsvogner. Jeans mot propaganda. Et mykt og pasifistisk alternativ til militær hard power. Et våpen selv de mest beskjedne statene kan skaffe seg, så lenge de investerer nok i internasjonal kommunikasjon. Og fremfor alt: et universelt verktøy, tilgjengelig for alle – både demokratier og autoritære regimer.
Denne lesningen er feil på nesten alle punkter. Den blander sammen ressurser og adferd, verktøy og bruk, utstillingsvindu og butikk. Verre er det at den snur begrepet mot seg selv: Nye utviklet nettopp teorien for å beskrive det autoritære regimer ikke kan gjøre.
Det Nye faktisk skrev
En presis definisjon som systematisk blir oversett
Nye utviklet begrepet i Bound to Lead (1990) og utdypet det i Soft Power (2004) og senere i The Future of Power (2011). Definisjonen hans er presis:
«Soft power er evnen til å påvirke andre gjennom medvirkning og frivillig tilslutning – ved å sette dagsorden, overbevise og skape positiv tiltrekning – slik at man oppnår de resultatene man ønsker.»[1]
Les også: Derfor avgjøres moderne makt av mer enn bomber og hangarskip 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
