Danmark bruker mer på helse per innbygger enn Storbritannia og kommer bedre ut på flere sentrale helsemål, ifølge tall fra OECD. Gjennomgangen peker på tidlig diagnostisering, forebygging og et mer inkluderende velferdssystem som viktige forklaringer.
Danmark og Storbritannia har begge universelle helsetjenester, men resultatene er ulike. Danmark ligger bedre an enn Storbritannia når det gjelder blant annet levealder, spedbarnsoverlevelse og overlevelse etter kreftdiagnoser, skriver The Conversation.
Storbritannia bruker riktignok en større andel av BNP på helsetjenester enn Danmark: 11,1 prosent, mot 9,4 prosent. Når det justeres for valuta og levekostnader, bruker imidlertid Storbritannia 325 amerikanske dollar mindre per innbygger i året enn Danmark, ifølge OECD-tallene.
En gjennomsnittlig danske lever 1,8 år lenger enn en person i Storbritannia. Rundt 400 flere spedbarn per million overlever sitt første leveår i Danmark. Etter fem år lever også seks flere kvinner av hundre med livmorhalskreft og fem flere personer av hundre med tykktarmskreft.
Forskjellen handler ifølge gjennomgangen ikke bare om hvor mye som brukes, men om prioriteringene i helsevesenet. Danmark har 29 flere CT-, MR- og PET-skannere per million innbyggere enn Storbritannia.
Store investeringer i kreftutstyr har bidratt til økt diagnostisk kapasitet. Danske kreftpasienter kan få behandling innen to uker etter diagnosen, mens det i Storbritannia tar rundt ni uker, ifølge teksten.
Les også: Tidligere USAID-sjef med en beskjed til Norge: – Bistanden må endres 🔒
Flere dansker deltar også i kreftscreening. For brystkreft er andelen som gjennomgår screening 17 prosentpoeng høyere blant danske kvinner enn blant britiske kvinner.
Levevaner og sosiale forhold trekkes også fram som forklaringer. Ti flere av hundre briter enn dansker oppgir at de er overvektige. Samtidig er flere dansker fysisk aktive og utsatt for mindre luftforurensning.
Danmark har dessuten den laveste forekomsten av diabetes blant OECD-landene, med om lag 23 tilfeller per 1.000 voksne, mot 88 i Storbritannia. Når færre blir alvorlig syke, kan helsebudsjettene ifølge gjennomgangen rekke lenger.
Danmark har også jevnere inntektsfordeling enn de fleste OECD-land, og 97 prosent av barna mellom tre og fem år går i profesjonell barnehage. Universitetsutdanning er gratis, og foreldre kan få opptil ett års fødsels- og foreldrepermisjon.
Teksten beskriver dette som sosiale investeringer som kan redusere belastningen på helsevesenet. I Storbritannia har regjeringer, særlig siden 2010, derimot møtt økonomisk press med innstramminger i velferdsordninger, heter det.
Danmark har fortsatt helseforskjeller. Velstående menn lever lenger enn menn med lavest inntekt, og personer med lavere utdanning lever kortere etter blant annet hjertesykdom og hjerneslag. Likevel er hovedbildet at Danmark både bruker mer per innbygger og har en befolkning som gjennomgående er friskere når den kommer til sykehuset.
