Bedrifter kan ikke lenger behandle geopolitikk som noe som skjer i bakgrunnen, mener sikkerhetsstrateg Jeanette Chu. Hun sier selskaper må tenke mer langsiktig for å overleve i en urolig verden.
Geopolitikk har gått fra å være en bakgrunnsfaktor til å bli en hovedkraft i verdensøkonomien. Det sier Jeff Rittener i podkasten Rittener Reflections, der han samtaler med sikkerhets- og handelsstrateg Jeanette Chu.
Temaet er «geostrategi», som handler om å koble geopolitisk virkelighet til beslutninger i næringslivet.
Chu sier at mange toppledere nå oppretter egne avdelinger for geopolitisk risiko.
– Toppsjefer som aldri har tenkt på dette før, oppretter nå avdelinger for geopolitisk risiko i selskapene sine, sier hun.
Hun mener selskaper ikke lenger bare kan reagere når kriser oppstår.
– Geostrategi er hvordan selskaper tenker strategisk, handler i forkant og nøytraliserer overraskelser, sier Chu.
Må skille støy fra strategi
Rittener viser til erfaringer fra halvlederbransjen og sier at både pandemien og Russlands invasjon av Ukraina kom som brå sjokk for mange selskaper.
Chu sier at selskaper må bli flinkere til å stille riktige spørsmål før krisene treffer.
– Informasjon skal opplyse. Den skal ikke nødvendigvis styre, sier hun.
Hun mener selskaper må teste sine egne antakelser hele tiden.
– Hva bør jeg tenke på? Hva ser jeg ikke? Hva er min plan B?
Chu oppsummerer det slik:
– Støy minus forstyrrelser er strategien din.
Nasjonal sikkerhet utvides
Ifølge Chu handler nasjonal sikkerhet ikke lenger bare om militær makt. Det handler også om strømnett, vann, romfart, teknologi og forsyningskjeder.
Les også: – Samfunnsledere trenger geopolitisk trening 🔒
– Nasjonal sikkerhet har tradisjonelt handlet om militær makt, sier hun.
Nå handler det også om å sikre viktig infrastruktur og teknologier som former både angrep og forsvar.
Hun mener bedrifter merker dette fordi stater bruker handel, lover og markedsmakt for å oppnå strategiske fordeler.
– Hvordan bruker vi handelsverktøy for å oppnå eller bevare strategiske nasjonale sikkerhetsfordeler? spør Chu.
Eksportkontroll i sentrum
Eksportkontroll, altså regler for hva selskaper kan selge til utlandet, er blitt langt viktigere enn før.
– Eksportkontroll har alltid vært et redskap for nasjonal sikkerhet, sier Chu.
Hun peker på at slike regler også brukes for å få andre land til forhandlingsbordet.
Samtidig advarer hun mot å tolke alle brudd som tegn på at kontrollene har mislyktes.
– Bare fordi noe blir oppdaget, stoppet og straffeforfulgt, betyr det ikke at kontrollen selv har feilet, sier hun.
Chu mener selskaper nå forstår bedre at de har en plass ved bordet når nasjonal sikkerhet diskuteres.
– Selskaper forstår at de har en plass ved det nasjonale sikkerhetsbordet, sier hun.
Hun peker særlig på kunstig intelligens, kvanteteknologi, nye materialer og en mulig verden etter silisium som viktige temaer fremover.
