Forsvarets gamle symboltradisjoner krever både historisk innsikt og stor presisjon. Nå ser FFI og Forsvaret på hvordan 3D-printing kan bidra til å ta vare på arven.
Hva gjør Forsvaret når et fanespyd brekker? Spørsmålet høres enkelt ut, men svaret er langt mer krevende.
Militære faner og våpenmerker er del av en symboltradisjon som strekker seg flere hundre år tilbake i tid. Mange detaljer er nøye bestemt, og flere av gjenstandene skal i utgangspunktet ha kongelig godkjennelse, skriver Forsvarets forskningsinstitutt, FFI.
I forkant av den internasjonale heraldikkdagen 10. juni møttes folk fra FFI, Forsvaret og Forsvarsmateriell på Kjeller. Temaet var hvordan ny teknologi kan brukes til å ta vare på gamle militære symboler.
Skjøre og kostbare deler
Blant utfordringene er de tradisjonsrike fanespydene som står på toppen av Forsvarets seremoniflagg. De er ofte tynne, skjøre og forseggjorte.
I mønsteret er det kongelige monogrammet felt inn. Nyere spyd har hatt varierende kvalitet, og det kan være både dyrt, komplisert og tidkrevende å skaffe nye.
Det er her FFIs verksted og tekniske miljø kommer inn. Ved hjelp av moderne 3D-printing i metall kan det bli mulig å lage sterkere deler uten å endre det synlige uttrykket.
– Heraldikk er en kombinasjon av eksakt vitenskap om våpenmerker, og kunsten å konstruere og forme dem, forklarer Claus Andreas Østby.
Les også: Quebec fjerner britisk krone fra sitt våpenskjold
Han er Forsvarssjefens heraldiske rådgiver.
Fanen var selve avdelingen
Østby peker på den sterke symbolske betydningen militære faner har hatt.
– Fanen ble oppfattet som et konkret symbol for selve avdelingen. Fanen var avdelingen, og passet av en egen fanevakt, forteller han.
Han minner om at soldater tidligere sverget troskap til fanen og lovet å forsvare den med livet som innsats.
– Skulle det skje, at en fiende avhugger din høyre hånd, skal du gripe fanen med venstre. Mister du begge hender, skal du slå tennene i fanen. Du skal verge den så lenge du lever og ånder.
Når en avdeling ble oppløst, rev sjefen faneduken fra stangen. Det markerte at forpliktelsene var avsluttet.
Kan styrke uten å endre uttrykket
FFI peker på at avansert 3D-printing i metall kan gi nye muligheter. Teknologien kan bygge opp gjenstander i ulike typer metallpulver ved hjelp av laser.
– Det betyr at en kan forsterke kjente svakheter i de historiske konstruksjonene uten at det synlige, heraldiske uttrykket endres, forklarer Sandeep Singh Klair ved FFI.
Målet er ikke å bryte med tradisjonen, men å gjøre gamle symboler mer robuste i praktisk bruk.
Heraldikken oppstod opprinnelig på slagmarken for å skille venn fra fiende. Den brukes fortsatt for å vise myndighet, arv og tilhørighet.
Ifølge FFI regnes heraldikken nå som 898 år gammel. Den 10. juni 1128 ble Geoffrey av Anjou slått til ridder og fikk et blått skjold med seks gulløver. Det regnes som det første dokumenterte heraldiske våpenskjoldet.
Sverige fjernet fra Danmarks kongevåpen etter 600 år: Færøyene og Grønland fremhevet
