For mer enn 30 000 år siden forsvant neandertalerne fra jordkloden. De ble erstattet av Homo sapiens, en mennesketype med andre kjennetegn. Homo sapiens ble lenge sett på som overlegen, men var kanskje til syvende og sist ikke så forskjellig fra sin forgjenger. Her ser vi tilbake på de store oppdagelsene fra det siste tiåret.
I 2010 gjorde Svante Pääbo, som fikk nobelprisen i medisin i 2022, en oppdagelse som endret synet på neandertalerne. Takket være imponerende teknologiske fremskritt innen paleogenomikk, altså studiet av DNA fra fossiler og skjeletter som kan være flere tusen år gamle, gjorde han et historisk funn: Homo sapiens har mellom 1 og 4 prosent DNA som stammer fra neandertalere[1]. Denne genetiske overføringen fra neandertalere til Homo sapiens åpnet en ny fase i forståelsen av vår fortid. Det ble dermed mulig å se for seg at de to artene hadde møtt hverandre, eller til og med hatt utveksling med hverandre, for mer enn 40 000 år siden, og at dette førte til genetisk hybridisering.
Historiske oppdagelser
Senere funn har ytterligere styrket tanken om en mulig sameksistens mellom Homo sapiens og neandertalerne. I 2017 skrev Ludovic Slimak, fransk tenker og arkeolog, en artikkel om et geologisk lag som hadde vekket hans interesse på forskningsstedet hans, Mandrin-grotten[2]. Grotten, som hadde nesten sammenhengende menneskelig tilstedeværelse fra 120 000 til 40 000 år før vår tidsregning, rommer tusenvis av redskaper, fossiler og gjenstander som skiller seg fra andre funn. Selv om befolkningen antas å ha vært neandertalere, ut fra dateringen av det geologiske laget, var Ludovic Slimak overbevist om at dette laget «bare kunne være Homo sapiens’ verk», fordi «disse gjenstandene lignet bemerkelsesverdig på funn fra bosetninger oppdaget i Midtøsten»[3]. Etter flere års arbeid fant han en samling på ni tenner. I begynnelsen av 2022 overlot han dem til Clément Zanolli[4], en ekspert på tannstrukturen hos fossile og nålevende primater.
Resultatene fra Zanollis forskergruppe rystet paleontologien. Alle tennene hadde neandertalertrekk, bortsett fra én. Den hadde «morfologiske trekk knyttet til arkaisk sapiens»[5], og ble datert til 54 000 år før vår tidsregning. Det er det eldste sporet etter en sapiens-befolkning på det europeiske kontinentet. Funnet flytter dermed tidspunktet omtrent ti tusen år lenger tilbake i tid[6], noe som tilsvarer 500 generasjoner. Oppdagelsen styrket Ludovic Slimaks tanke om at Homo sapiens bodde i Mandrin-grotten da «resten av kontinentet var under neandertalernes dominans»[7].
Les også: Ecuador, nytt eldorado for førkolumbisk arkeologi
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
