Nye arkeologiske funn gir Ecuador en mer sentral plass i historien om Amerikas gamle sivilisasjoner. Samtidig trues kulturarven av plyndring, avskoging og organisert kriminalitet.
Som den ytterste grensen for de nordlige Andesfjellene har Ecuador lenge blitt sett på som det svake leddet i andinsk arkeologi. Landet ved ekvator ble regnet som en utkant av quechua-riket, men rommer likevel viktige steder langs inka-veinettet Capac Ñan. I 2011 ble helligdommen Malqui-Machay kjent for offentligheten, fordi den skal ha rommet mumien til Atahualpa, den siste inka-keiseren. Etter at han ble henrettet av Pizarro i Cuzco i 1533, skal levningene hans ha blitt skjult her av inkaens siste trofaste tilhengere. Utenfor Altiplano er det særlig langs kysten og i skogområdene at Ecuador trer frem, med spor etter særegne kulturer. Hvis arkeologi kan være et middel til å forme en nasjons identitet, fremstår Ecuador som et førkolumbisk eldorado i emning.
Stillehavskysten, en plyndret provins
Nord i Ecuador ligger provinsen Esmeraldas, som har en stor afroecuadoriansk befolkning og er landets fattigste provins. Dette er også det historiske området til urfolkene awá og chachi, som har levd her siden før conquistadorenes ankomst, fra den vestlige fjellkjeden og ned mot kysten. De er fjerne arvinger etter Ecuadors mest strålende sivilisasjon. Tolita-Tumaco-kulturen er oppkalt etter to ulike steder, om lag seksti kilometer fra hverandre: Tumaco i Colombia og La Tolita i Ecuador. Øya La Tolita var det seremonielle sentrum for denne langvarige sivilisasjonen, som eksisterte fra 300 f.Kr. til 400 e.Kr., omtrent like lenge som Romerriket.
Les også: Arkeologi i frontlinjen: Utfordringer knyttet til krigsrelatert plyndring i Ukraina 🔒
Enda viktigere er det at Tolita er opphavet til den eldste gullsmedkunsten i Amerika. Kulturen stod også bak en omfattende produksjon av menneskelignende figurer. Disse små levningene vitner om en sterk kulturell samling som varte i nesten tusen år langs 500 kilometer opprevet mangrovekyst, i et landskap som ved første øyekast virker ugjestmildt. Den tropiske trekronen har lenge bidratt til forestillingen om at miljøforholdene gjorde utviklingen av en reell arkeologisk kultur umulig.
Amazonas, et truet arkeologisk reservoar
Amazonas ble lenge oppfattet som fiendtlig, men var i virkeligheten et fruktbart grunnlag for fremveksten av uventede sivilisasjoner. I Upano-dalen har undersøkelser med lidar, et laserbasert fjernmålingssystem, nylig avdekket tusenvis av samtidige lokaliteter. Den tilsynelatende ugjennomtrengelige urskogen var i realiteten et fruktbart landskap, gjennomskåret av et veinett som avslører en hittil ukjent, fleretnisk urbanisme. Fem store byer, hver bestående av rundt 500 kunstige jordhauger, ligger geografisk plassert langs gater som førte til om lag femten mindre landsbyer. Samlet utgjør de et enestående arkeologisk kompleks.
Den tropiske skogens sure jordsmonn ble dyrket ved hjelp av menneskeskapte jordforbedringer. Brent avfall, potteskår, bein og trekull ble blandet for å skape en fruktbar humus kalt «terra preta». En hittil ukjent urban kultur blomstret dermed rundt 500–200 f.Kr., på samme tid som Tolita-kulturen vokste frem. Rundt 500-tallet ble kysten avfolket, samtidig som det monumentale systemet i Amazonas-regionen brøt sammen. Oppdagelsen av disse stedene fornyer synet på Amazonas-bassenget – verdens største reservoar for biologisk mangfold – og viser at området også er et sensasjonelt arkeologisk reservoar.
Steder som må vernes raskt
Stillehavskysten og Amazonas har vært gjenstand for nye forskningsprogrammer de siste tretti årene, men disse er blitt stanset av voldsbølgen knyttet til narkotikahandelen. I dag trues Upano av fremveksten av intensivt jordbruk og ulovlig gruvedrift. I globaliseringens randsoner er Esmeraldas utsatt for massiv avskoging til fordel for dammer til rekeoppdrett. Begge regionene rammes av omfattende og vilkårlig plyndring, som et speilbilde av den interne politiske situasjonen.
Les også: Gaza og vår felles kulturarv i krigstid 🔒
Ecuador ble tidligere regnet som et av de tryggeste landene i Sør-Amerika, men er blitt en narkostat. Etter covid-pandemien i 2022 eksploderte volden til et nivå landet ikke tidligere hadde opplevd. Normaliseringen av FARC i Colombia flyttet kokainruten til Ecuador, der bruken av amerikanske dollar som offisiell valuta gjør transaksjonene enklere. Fra de viktigste produksjonssentrene i Peru og Colombia eksporteres 70 prosent av den regionale produksjonen via havnen i Guayaquil. I tillegg kommer utbredt korrupsjon, helt inn i fengslene, noe som viser hvordan institusjonene er svekket på alle nivåer.
Undergravd av ytre innblanding forsøker Latin-Amerika i dag å gjøre sin stemme gjeldende. Selv om Ecuador ønsker internasjonalt sikkerhetssamarbeid, kunne landet samtidig legge seg på linje med Mexicos politikk for vern av kulturarven. Den 28. februar oppfordret Mexico handelsplattformen eBay til å stanse salget av 195 førkolumbiske gjenstander fra en forhandler basert i Florida.
Mot en ecuadoriansk arkeologi
Med valget av Daniel Noboa, som kommer fra en av Ecuadors rikeste familier, har en mer autoritær kurs bidratt til å stabilisere voldsnivået. Befolkningen ser nå mot store nasjonale prosjekter. Ved folkeavstemningen 20. august 2023 satte landet punktum for oljeutvinning i Yasuni nasjonalpark i Amazonas og gruvedrift i naturreservatet Choco Andino i Quito-provinsen. Ecuadorianerne synes klare for andre utviklingsveier, der landets naturarv løftes frem.
I et fleretnisk land kan arkeologi være et redskap for å gi verdi til områder som hittil har vært forsømt av myndighetene. De nye funnene fornyer synet på førkolumbiske kulturer som utviklet seg uavhengig av de andinske og mesoamerikanske kulturområdene. Verdsettingen av denne arven har som mål å gi Ecuador en tydeligere arkeologisk identitet og samtidig styrke vernet av landets truede kulturarv.
