Den 31. mai 1916 møttes Storbritannias og Tysklands store slagflåter utenfor Jylland.
Slaget ble det største sjøslaget under første verdenskrig – og et av historiens mest omstridte, skriver Imperial War Museum.
Den 31. mai er det 110 år siden Jyllandsslaget, det største sjøslaget under første verdenskrig.
Slaget ble utkjempet utenfor kysten av Jylland i Danmark fra 31. mai til 1. juni 1916. Rundt 100.000 mann og om lag 250 skip deltok i kampene mellom den britiske Grand Fleet og den tyske Hochseeflotte.
Første verdenskrig forbindes ofte med skyttergraver, gjørme og stillingskrig på Vestfronten. Men krigen ble også avgjort til sjøs. Storbritannia forsøkte å opprettholde en streng blokade av Tyskland, mens Tyskland ville lokke deler av den britiske flåten ut og ødelegge den stykkevis.
Bakgrunnen var et flere tiår langt våpenkappløp til sjøs. Storbritannia hadde lenge vært verdens ledende sjømakt, men Tysklands flåtebygging før 1914 utfordret denne stillingen.
Tysk plan ble avslørt
Den tyske admiralen Reinhard Scheer ønsket å lokke ut en del av den britiske flåten før hovedstyrken kunne komme til unnsetning. Viceadmiral Franz Hipper skulle gå foran med tyske slagkryssere.
Men britene hadde en viktig fordel: etterretning. De hadde knekket tyske marinekoder og fanget opp meldinger som viste at den tyske flåten skulle seile ut.
Dermed gikk både admiral David Beattys slagkryssere og admiral John Jellicoes Grand Fleet til sjøs før tyskerne rakk å gjennomføre planen fullt ut.
Det første skuddet falt klokken 14.28 den 31. mai, da HMS Galatea oppdaget to tyske skip.
Store britiske tap
I den første fasen gikk det hardt ut over britene. Slagkrysserne HMS Indefatigable og HMS Queen Mary eksploderte og sank etter tyske treff. Over 2000 mann mistet livet på disse to skipene alene.
Les også: Jyllandslaget: Et maritimt blodbad i Nordsjøen 🔒
Da britiske skip ble meldt tapt i rask rekkefølge, skal Beatty ha sagt:
– Det ser ut til å være noe galt med de forbannede skipene våre i dag.
Senere klarte Beatty å trekke den tyske flåten nordover mot Jellicoes hovedstyrke. Da den tyske flåten kom ut av tåken, lå plutselig hele den britiske Grand Fleet foran dem.
Jellicoe gjennomførte en klassisk manøver kjent som å «krysse T-en». Det ga britene mulighet til å bruke bredsiden av mange skip samtidig, mens tyskerne bare kunne svare med de forreste kanonene.
Hvem vant?
For militært ble Jyllandsslaget blodig og uavklart. Britene mistet 14 skip og rundt 6000 mann. Tyskerne mistet 11 skip og rundt 2500 mann.
Derfor hevdet begge sider seier etterpå. Tyskland kunne peke på at britene hadde lidd større tap. Storbritannia kunne på sin side peke på det viktigste strategiske resultatet: Den tyske overflateflåten brøt aldri den britiske kontrollen over Nordsjøen.
Etter Jylland holdt den tyske slagflåten seg i stor grad i havn. Storbritannias sjøblokkade fortsatte, og Tyskland vendte seg i økende grad til uinnskrenket ubåtkrig.
Det fikk store følger. Angrep på handelsskip bidro til å trekke USA nærmere krigen, og i 1917 gikk amerikanerne inn på alliert side.
Jyllandsslaget ble derfor ikke en klar seier i tradisjonell forstand. Men strategisk var det britene som oppnådde det viktigste: De beholdt kontrollen til sjøs.
Slaget står igjen som et vendepunkt i moderne sjøkrig. Det viste både den enorme kraften i industrisamfunnets krigsskip – og hvor raskt tusenvis av liv kunne gå tapt når stormaktene møttes på havet.
Sjøslaget ved Tsushima (27. mai 1905): Starten på en ny æra i geopolitikken 🔒
