Ifølge historikeren Antony Beevor bidro ryktene rundt Rasputin til den russiske keiserfamiliens fall.
I et intervju med finske Yle advarer han mot å undervurdere kraften i falske nyheter.
Grigorij Rasputin (1869–1916) er en av historiens mest oppsiktsvekkende skikkelser. Han var en nesten analfabet bonde, men klarte likevel å sette det russiske hoffet på hodet og bidra til Romanov-dynastiets fall.
Det er derfor ikke vanskelig å forstå hvorfor den britiske historikeren Sir Antony Beevor, 79, ønsket å undersøke denne myteomspunne personen nærmere. I boken Rasputin og Romanovenes fall undersøker Beevor hvordan Rasputin klarte å snike seg inn i keiserfamiliens innerste krets.
– Hans betydning for verdenshistorien er stor. I tillegg er han et unntak blant det vi ofte kaller «historiens store menn», sier Beevor.
Beevor er en av Storbritannias mest kjente militærhistorikere, særlig kjent for bøker om Europas dramatiske 1900-tall. Bøkene hans er oversatt til mer enn 30 språk og har solgt ni millioner eksemplarer.
Den nye boken om Rasputin har vakt stor interesse. I helgen besøkte den britiske historikeren litteraturfestivalen Helsinki Lit for å snakke om arbeidet sitt.
Ifølge Beevor er det særlig Rasputins motsetninger som fascinerer folk.
Rasputin var en uskolert og grovkornet mann som brøt med alle regler for god oppførsel ved hoffet. Likevel klarte han å sjarmere deler av overklassen, særlig keiserparet.
– Han hadde en egen evne til å fortrylle kvinner, men adelsmennene avskydde ham. Derfor fikk han også mange fiender, sier Beevor.
Rasputin hadde for vane å ta på og kysse kvinner allerede ved første møte. I det strenge og hierarkiske hoffmiljøet vakte dette kraftige reaksjoner.
Ifølge Beevor fremstod Rasputin som en mann som lyttet til kvinner og forstod dem. Han hevdet at han elsket dem. Samtidig la han stor vekt på sin religiøse side, mens han utenfor hoffet levde utsvevende og oppførte seg frastøtende.
– Han var en hykler, sier Beevor.
Hvorfor falt kvinner for en grov bonde som heller ikke var særlig vakker? Beevor mener forklaringen ligger i datidens kultur. Menn lyttet sjelden til kvinner. Rasputin gjorde det – eller lot i det minste som om han gjorde det. Derfor ble han stadig invitert til middager og selskaper.
Fra fyll og bråk til religiøs vekkelse
Det er lite sikkert kunnskap om Rasputins tidlige liv. Beevor forteller at Rasputin vokste opp i en liten landsby i Sibir. Som ung hadde han rykte på seg for å være en drukkenbolt og en bråkmaker.
Han rakk å gifte seg og få barn før han fikk en religiøs vekkelse. Etter dette la han ut på lange pilegrimsreiser til fots gjennom Russland. Etter hvert førte reisene ham helt til St. Petersburg. Da hadde han allerede fått rykte som en «hellig mann».
Rasputin kom til St. Petersburg på et gunstig tidspunkt. Keiser Nikolaj II hadde mistet mye av sin popularitet, blant annet fordi bønder gjorde opprør flere steder i landet. Samtidig var hoffet svært opptatt av mystikk og religiøse strømninger.
En viktig grunn til Rasputins gjennombrudd var keiserparets sønn, kronprins Aleksej. Han led av en arvelig blødersykdom.
Ved noen anledninger klarte Rasputin å roe gutten under alvorlige blødninger. Dette gjorde sterkt inntrykk på keiserinne Aleksandra. Takket være henne fikk Rasputin etter hvert en plass i hoffets innerste krets.
Keiserinnen så på Rasputin som en helbreder og nærmest en helgen. Beevor mener den såkalte helbredende kraften trolig handlet om Rasputins rolige stemme og bønner, som gjorde gutten roligere og dermed kunne bidra til at blødningene stanset.
Ryktene havnet i avisene
Rasputins særstilling ved hoffet skapte mistanke og bitterhet. Historiene om hans utsvevende liv begynte å spre seg, og snart skrev også avisene om ham. Det gikk også rykter om at han hadde et seksuelt forhold til keiserinne Aleksandra.
Ifølge Beevor var dette helt usannsynlig.
– Aleksandra var dypt religiøs og hadde nærmest et fiendtlig syn på utroskap, sier han.
Les også: Russisk nasjonalistisk opera på 1800- og 1900-tallet 🔒
Likevel fikk ryktene og de falske historiene stor betydning. De begynte å svekke folkets tillit til keiserparet.
Vanlige russere klarte ikke å forstå hvorfor landets herskere lot en bonde hviske råd i ørene deres.
Ryktene om Rasputin levde videre lenge etter hans død. På 1970-tallet ble de til og med udødeliggjort i Boney M.-hiten Ra Ra Rasputin, der han omtales som «Lover of the Russian Queen».
– Vi historikere har ofte undervurdert kraften i falske nyheter. De kan ha hatt nesten like stor virkning på verdensbegivenhetene som fakta, sier Beevor.
Delvis på grunn av Rasputin stod Russlands siste keiserfamilie nesten uten støttespillere da de ble tvunget til å gi fra seg makten. Den russiske eliten hadde vendt Romanovene ryggen.
– Ikke ett eneste sverd ble løftet for å forsvare keiseren da revolusjonen kom i 1917. Det er oppsiktsvekkende, sier Beevor.
Romanov-dynastiet hadde styrt Russland i 300 år. Den siste keiserfamilien fikk en tragisk slutt da alle ble henrettet i Jekaterinburg i 1918.
Et mord fullt av kaos
Rasputin var blitt drept et par år tidligere. Flere hadde forsøkt å ta livet av ham. Hans skjulte innflytelse og ubehagelige oppførsel vekket raseri i mange miljøer.
Det tredje forsøket lyktes. Denne gangen var det adelsmenn med nær tilknytning til hoffet som stod bak.
De hadde lagt en detaljert plan. Rasputin skulle lokkes hjem til fyrst Feliks Jusupov og narres til å spise forgiftet mat. Men ingenting gikk etter planen. Historien minner mest om en tragikomisk kriminalroman.
Beevor beskriver i boken hvordan adelsmennene fikk panikk da giften ikke virket. Til slutt grep Jusupov en pistol og skjøt Rasputin. Men heller ikke skuddet drepte ham med det samme, og kaoset i Jusupovs palass fortsatte en god stund.
Adelsmennene var nær sammenbrudd og klarte ikke engang å kvitte seg skikkelig med liket. De glemte å feste vekter til kroppen før de kastet den i elven. Derfor ble Rasputins lik funnet under isen dagen etter.
Beevor har innreiseforbud til Russland
Rasputins historie er så utrolig at det ikke er rart den fortsatt fascinerer forskere. Beevor ble særlig grepet av ham fordi livshistorien virker så usannsynlig.
– Rasputins betydning består både av fakta og myter. Det finnes ingen logikk i livshistorien hans, sier han.
Som erfaren historiker er Beevor vant til å skille mellom pålitelige kilder, fargede fremstillinger og rene oppdiktninger.
– Man må ha en følelse for hva som er fakta, og hva som er løgn, sier han.
Krigen i Ukraina har gjort det vanskeligere å forske på russisk historie. Utenlandske forskere slipper ikke lenger til i russiske arkiver. For Beevor har dette likevel hatt begrenset betydning. Han har hatt innreiseforbud til Russland i nesten 20 år. Årsaken er at hans beskrivelser av Den røde armé i boken Berlin 1945 ikke falt i god jord i Russland.
Heldigvis, sier han, har han venner som fortsatt får tilgang til arkivene.
Beevor vil ikke spå om Russlands fremtid. Historieforskning er ikke et verktøy for å forutsi hva som vil skje, understreker han.
– Jeg blir ofte bedt om å kommentere dagens Russland eller Putin. Det er litt ironisk, for jeg forsker på fortiden, sier han.
Samtidig mener han at historiekunnskap er svært viktig i vår tid. Beevor trekker særlig frem ytre høyre-miljøer som dyrker, bagatelliserer eller til og med vitser om Holocaust.
– Det er vår plikt som historikere å fortelle om krigens grusomheter og om feilene som er gjort i historien, sier han.
Beevor fyller 80 år i år, men har ingen planer om å slutte å forske. Det gjelder selv om menneskeheten, som han sier, har en forbløffende evne til å gjenta fortidens feil.
