Som uunnværlige aktører i verdenssammenheng nyter ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) et positivt omdømme. Ved å engasjere seg på alle kontinenter og innen mange økonomiske områder har NGO-er skapt et bilde av organisasjoner som arbeider for det felles beste. Virkeligheten er imidlertid noe mer kompleks.
Kortversjonen
- NGO-er nyter et positivt omdømme og fremstilles som uunnværlige aktører i verdenssammenheng.
- De engasjerer seg på alle kontinenter og i mange økonomiske områder og har skapt et bilde av å arbeide for felles beste.
- NGO-er utnytter vestlig spontan medmenneskelighet, takket være kristne dyder, for å mobilisere oppmerksomhet, innsamle midler og bygge glansbilde.
Meningspåvirkning. Selvfølgelig kan ingen forbli uberørt av et barn som sulter eller av sivile som lider i leirer. Ingen kan tie i møte med kriger, menneskelige tragedier og urettferdighet. Ved å utnytte denne spontane medmenneskeligheten som finnes i Vesten, takket være kristne dyder, har NGO-er påvirket våre oppfatninger ved å innprente ideen om at deres handlinger alltid er gode, uselviske, nøytrale og fremfor alt nyttige. Enten det dreier seg om å redde pandaer og hvaler, stanse en sultkatastrofe eller bekjempe en epidemi, vet NGO-er hvordan de skal mobilisere internasjonal oppmerksomhet, samle inn private midler, sikre seg offentlige tilskudd og bygge et glansbilde. En hær av velmenende personer—sangere, skuespillere, kjendiser—drar nytte av dette ved å bruke litt tid på den gode sak og samtidig fremme sin egen offentlige profil. Bak det bildet som formidles, er virkeligheten noe annerledes.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
