I takt med at digitale giganters makt øker, foreslår EU-ledere radikale tiltak for å sikre fremtiden til uavhengig journalistikk.
I den neste femårsperioden for Den europeiske union (EU) står uavhengige medier overfor en eksistensiell trussel, men med riktig innsats kan de gjenoppstå i en mer robust form. Dette mener Paolo Cesarini, Christophe Leclercq, og Maria João Rodrigues, som argumenterer for en sterkere innsats for å beskytte og styrke frie medier, en grunnleggende søyle for demokratiet, skriver Project Syndicate.
De nye lovene som Digital Markets Act og Digital Services Act, som begge trådte i kraft i 2022, sammen med Artificial Intelligence Act og Media Freedom Act, har som mål å regulere digitale plattformer og beskytte mediene mot politisk og økonomisk innblanding. Men utfordringene er formidable. Internett har opphevet tradisjonelle forretningsmodeller, og antallet journaliststillinger har stupt, mens oligarker og desinformasjon florerer.
Les også: I Kremls vev: Strategiene som truer Europas demokratier
EU-ledere oppfordres derfor til å ta medienes bærekraft på alvor. En foreslått mediaindustripolitikk vil kreve en koordinering av offentlige tiltak for å støtte strategisk transformasjon innen sektoren, og ikke nødvendigvis medføre høyere kostnader. For eksempel bør årlige EU-utlysninger for «Journalistikk-partnerskap» og andre innovasjonsfremmende tiltak styrkes.
Ved å etablere en slik rolle, og opprette et direktorat dedikert for demokrati og medier, kan EU sette en klar retning for å styrke mediene og dermed demokratiet. De ville ha ansvar for å maksimere effekten av eksisterende og ny lovgivning, støtte innovative finansieringsformer, og fremme strukturell transformasjon innen mediesektoren.
Som Rodrigues uttrykker det, «Lovgivning alene er ikke nok. Rettsstatsprinsipper og retningslinjer for KI mater ikke journalister.» Denne rollen vil være kritisk for å opprettholde en robust, pluralistisk og uavhengig presse i Europa.
