SpaceX vokter inngangsporten til stjernene 🔒

Share

I Elon Musks verk mĂ„ man se de uendelige mulighetene, Ă„pningen mot nye horisonter og stjerner man trodde var utilgjengelig. SpaceX, Starlink, KI – vi lever i den skjelvende begynnelsen av en sivilisatorisk epoke som ikke har sin like i omfang, ambisjoner og dristighet.

Kortversjonen

  • SpaceX planlegger Ă„ hente inn 75 milliarder dollar i en bĂžrsnotering, betydelig mer enn Saudi Aramcos 25 milliarder dollar.
  • Ved Ă„ lande og gjenbruke fĂžrste raketttrinn har SpaceX redusert kostnaden til mellom 800 og 1 000 dollar per kilo.
  • Tusenvis av satellitter er sendt i bane for Ă„ etablere Starlink, som gir global bredbĂ„ndsdekning mye billigere enn bakkebasert infrastruktur.
  • SpaceX sikter mot Ă„ nĂ„ 100 dollar per kilo med Starship og redusere transportkostnader til bane med over 99 prosent innen 25 Ă„r.

Elon Musks skjebne er vevd sammen med USAs skjebne, mens det gamle Europa pÄ sin side ikke klarer Ä legge fra seg forargelsen over eller Ä fyre opp under sin mistillit til en ny verden som er mer suveren enn noensinne.

Pierre Ferragu, grunnleggeren av analyse- og strategiselskapet New Street Research, forklarer hva disse nye grensene er fra sitt kontor i New York.

– SpaceX blir den stĂžrste bĂžrsnoteringen noensinne. StĂ„r vi overfor en ny global infrastruktur som kan sammenlignes med internett?

– Det er uten sammenligning den stĂžrste bĂžrsnoteringen. Man mĂ„ tilbake til Saudi Aramco, som skaffet 25 milliarder dollar, mens SpaceX planlegger Ă„ hente inn 75 milliarder dollar. Det finnes gode argumenter taler for at de vil lykkes med lykkes med en slik pris, og klare Ă„ finne investorer. Det er ulike mĂ„ter Ă„ analysere dette pĂ„. Den fĂžrste er sammenhengen, omgivelsene. Dette handler om verdensrommet, og dermed ubegrensede muligheter. Vanligvis, nĂ„r man snakker om aksjehandel, ser man pĂ„ hvilket marked man kan henvende seg til. NĂ„r man, derimot, skaper en romĂžkonomi, hva er da verdien? Hvor gĂ„r grensen? Den er uendelig. Det er vanskelig Ă„ finne en Ăžvre grense for den optimismen man kan ha nĂ„r man ser pĂ„ hele potensialet i SpaceX. Det andre aspektet er at fĂžr SpaceX begynte Ă„ bygge raketter, kostet det 20 000 dollar per kilo Ă„ sende noe i bane. Ved Ă„ utvikle sin egen rakett fikk SpaceX prisen ned til 4 000 dollar per kilo. Deretter klarte de Ă„ lande og gjenbruke fĂžrste trinn av raketten, som gjorde det mulig Ă„ redusere kostnaden til mellom 800 og 1 000 dollar per kilo. Og det slutter ikke der, for med den nye raketten «Starship», som er stĂžrre, mer Ăžkonomisk og der begge trinn kan gjenbrukes, er mĂ„let Ă„ komme ned i 100 dollar per kilo. SpaceX vil i lĂžpet av 25 Ă„r ha redusert kostnadene ved transport til bane med mer enn 99 prosent.

– Og banen er inngangsporten til stjernene, ut i verdensrommet. Det er den vanskeligste delen: Man mĂ„ bryte ut av jordens gravitasjonsfelt, passere gjennom atmosfĂŠren og samtidig gjenbruke raketten. Mange stater og aktĂžrer forsĂžker seg, men ingen  har lykkes. SpaceX er den eneste som kan gripe alle mulighetene som er knyttet til verdensrommet. Den fĂžrste muligheten var markedet for telekommunikasjonssatellitter. SpaceX har pĂ„ samme mĂ„te gjort det mulig Ă„ redusere kostnaden for satellitter med 90 prosent. Tusenvis er sendt i bane for Ă„ etablere Starlink-systemet, som gir bredbĂ„ndsforbindelse med en utrolig kvalitet over hele verden. Kostnaden for dette systemet er fem ganger lavere enn en bakkebasert infrastruktur. Starlink kan ta markedsandeler i et marked der det brukes rundt Ă©n billion dollar i Ă„ret, takket vĂŠre en mye billigere teknologi. Det er enkelt for dem Ă„ vinne markedsandeler og samtidig oppnĂ„ hĂžye marginer, noe som vanligvis er svĂŠrt sjeldent.

Les ogsĂ„: Verdensrommet: I kjernen av den sino-russiske maktstrategien 🔒

Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med Ă„ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet

Amerikansk koloni pĂ„ Mars: Mot “astropolitisk” dominans? 🔒

Yannick Campo
Yannick Campo
Journaliste i Petit Bastiais
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For Ä stÞtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt