Trump-administrasjonen foreslår en ny føderal avgift på 5 prosent på pengeoverføringer fra ikke-amerikanske statsborgere i USA. Flere latinamerikanske land advarer om alvorlige konsekvenser for millioner av fattige familier.
Et nytt lovforslag fra USA tar sikte på å skattlegge pengeoverføringer sendt av personer uten amerikansk statsborgerskap. Forslaget møter sterk motstand i Latin-Amerika, skriver bne IntelliNews.
Lovpakken, kalt «One, Big, Beautiful Bill», skal samle inn penger til nye skatteletter, grensemur og innstramminger i innvandringspolitikken. Sentralt i forslaget står en avgift på 5 prosent for alle pengeoverføringer til utlandet fra ikke-amerikanske borgere – enten de er arbeidsinnvandrere med lovlig opphold, har «green card» , eller er papirløse. Amerikanske statsborgere er unntatt.
– Uakseptabelt og grunnlovsstridig
Mexicos president Claudia Sheinbaum kaller forslaget «uakseptabelt» og «grunnlovsstridig».
– Mange migranter betaler allerede skatt i USA, uavhengig av oppholdsstatus. Dette vil være dobbelbeskatning, sa hun på en pressekonferanse.
Mexico har startet lobbyarbeid i Washington sammen med andre latinamerikanske regjeringer. For mange land i regionen utgjør pengeoverføringer en betydelig del av økonomien – i Nicaragua, Honduras og El Salvador står de for mellom 23 og 27 prosent av BNP.
Les også: – Amerikanere ønsker massedeportasjoner 🔒
Frykter mer svart økonomi
Kritikere frykter at tiltaket vil føre til at migranter tyr til uregulerte kanaler.
– Dette svekker åpenhet og øker faren for hvitvasking, sier Manuel Orozco fra Inter-American Dialogue.
Fintech México mener avgiften vil skade millioner av familier og presse folk over på farlige og ulovlige løsninger.
– Forslaget om å innføre «godkjente pengeformidlere» som skal sjekke folks statsborgerskap er både konkurransevridende og kostnadsdrivende, advarer organisasjonen.
Kan få motsatt effekt
Flere økonomer tror ikke nødvendigvis at pengestrømmen vil stoppe.
– Migranter kan heller kutte eget forbruk i USA for å opprettholde støtten til familien, sier økonom Gerónimo Ugarte.
Andre advarer om at tiltaket kan føre til økt migrasjon.
– Når økonomisk støtte uteblir, vil flere familier sende nye slektninger nordover, sier Juan José Gutiérrez fra organisasjonen Coalition for Full Immigrant Rights.
Lovforslaget må fortsatt vedtas i begge kamre av Kongressen og vil i så fall tre i kraft i 2026. Men debatten er allerede i gang – ikke bare om migrasjon, men om hvorvidt det er etisk å skattlegge menneskers overlevelse.
Asle Toje om realpolitikkens tilbakekomst og stormaktsdynamikken mellom USA, Kina og Russland 🔒
