Hvordan Albert O. Hirschman forutså dagens geoøkonomi.
Da Donald Trump nylig gikk ut med forslag om 50 prosent straffetoll på EU-varer og 25 prosent på iPhones, var reaksjonene sterke – og forutsigbare. Økonomer kalte det katastrofalt. Markedene stupte. Bedrifter klaget på manglende forutsigbarhet. Men ett spørsmål forble ubesvart: Hva er det egentlig Trump gjør?
Svaret finnes ikke i dagens vanlige handelsteorier. Det finnes i en bok fra 1945 som lenge har vært ignorert – men som nå bør hentes frem igjen: Albert O. Hirschmans National Power and the Structure of Foreign Trade. I motsetning til klassiske økonomer som vektla handelens fredsskapende kraft, viste Hirschman hvordan handel også kan bli et verktøy for dominans og politisk kontroll. Med det Trump nå gjør, er det som om Hirschman får rett – i sanntid.
Handel som makt – ikke marked
Hirschman introduserte begrepet the influence effect for å beskrive hvordan stater kan bruke handel til å gjøre andre land økonomisk avhengige – og deretter bruke denne avhengigheten som et pressmiddel. Når én aktør kontrollerer en betydelig andel av et annet lands eksport eller import, oppstår det et asymmetrisk forhold. Hvis denne aktøren truer med å kutte handelen, blir det et effektivt våpen – ikke ulik militærmakt, men langt mer subtilt og vanskelig å sanksjonere.
Denne teorien ble utviklet med Tysklands handelsstrategi i Øst-Europa i mellomkrigstiden som bakteppe. I dag er det USAs forhold til EU og selskaper som Apple som danner den praktiske scenen.
Trumps trussel om en flat 50 prosents toll på alle EU-varer og tvangsproduksjon i USA for Apple er ikke økonomisk politikk i klassisk forstand. Det er ikke «America First»-proteksjonisme. Det er geopolitisk maktbruk via handel – en direkte manifestasjon av Hirschmans advarsler. Og det er dette som gjør utspillet så vanskelig å tolke for tradisjonelle økonomer: Det er rasjonelt, men ikke i deres rammeverk.
Instinktiv geoøkonomi
Det er lite som tyder på at Trump selv har lest Hirschman. Men det han gjør, følger den strategiske logikken til punkt og prikke. Han bruker USAs rolle som verdens største marked til å skape avhengighet – og deretter true med å kutte denne tilgangen, enten overfor stater (som EU) eller selskaper (som Apple).
Les også: Trump tvinger frem EU-toll mot Kina – og Norge skvises i midten
Vi ser altså ikke bare en avsporing fra frihandel, men en strukturell omdreining mot det som i dag kalles geoøkonomi: bruken av økonomiske verktøy – handel, investeringer, teknologi – som politiske og strategiske maktmidler. Der liberal handelspolitikk var bygget på antakelsen om gjensidig nytte og felles interesser, handler geoøkonomi om å vinne relative fordeler, ofte på andres bekostning.
Dette er ingen ny ideologisk strømning, men snarere en tilbakevending til realpolitisk tenkning i økonomisk form. Det gjør det desto viktigere å forstå hva som faktisk foregår – og hvilke konsekvenser det har.
Ødeleggende for forutsigbarhet
For næringslivet, og ikke minst norske eksportbedrifter, er denne utviklingen dypt problematisk. I mine år som toppleder og strategisk rådgiver har jeg sett hvordan investeringer, utvikling og industriell vekst er helt avhengige av stabile rammevilkår. Når rammebetingelsene endres via en tweet, og handelsregler brukes som politisk skyts, forsvinner forutsigbarheten. Og med den – investeringslysten.
Et norsk selskap som eksporterer høyverdikomponenter til USA via Tyskland kan over natten miste hele sin verdikjede. En 50 prosents toll er ikke bare en økt kostnad – det er i praksis en markedsstenging. Når denne typen tiltak brukes som forhandlingstaktikk, blir det umulig å planlegge for fremtidig vekst.
Det er derfor Trumps politikk, selv om den ikke er rettet mot Norge direkte, har indirekte konsekvenser for vårt næringsliv. Og det er derfor Hirschmans innsikt bør løftes frem igjen – ikke som en løsning, men som en analysemodell.
Hirschman vs frihandel
Hirschman selv foreslo mer overnasjonal regulering for å motvirke denne typen maktmisbruk via handel. Det er en løsning som utfordrer både nasjonal suverenitet og klassisk markedsøkonomisk tenkning. Der økonomer som Ludwig von Mises og den østerrikske skolen så handel som et frivillig bytte mellom likeverdige aktører, så Hirschman handel som et asymmetrisk system – der noen alltid vil ha mer makt enn andre.
Det interessante i dag er at det ikke nødvendigvis er valget mellom disse to modellene som er mest presserende – men erkjennelsen av at virkeligheten nå følger Hirschmans modell, enten vi liker det eller ikke.
Hva betyr dette for Norge?
For Norge betyr dette at vi ikke lenger kan basere oss på at frihandel er en naturtilstand. Den er ikke gitt – den er en konstruksjon som må forsvares. Det betyr at vi trenger en mer robust handelsstrategi, styrket teknologisk selvforsyning, og ikke minst – politisk bevissthet om hvordan makt nå utøves i den globale økonomien.
Vi kan ikke møte Trumps politikk med moralsk forargelse alene. Vi må møte den med strategisk realisme.
