Dette er den første av to artikler om aktiv dødshjelp, assistert selvmord og abort. Her blir bakgrunnen for dagens debatt sammen med status over hva noen land tilbyr, beskrevet. I den andre vil jeg presentere argumenter for og imot dødshjelp, assistert selvmord og abort.
Utopier later til å være langt mer oppnåelig / enn vi trodde. Nå står vi overfor / et mye mer foruroligende spørsmål: Hvordan hindre at de blir virkelighet? … / Utopier kan realiseres. Livet marsjerer mot utopiene. / Men kanskje vil et nytt århundre gi oss intellektuelle og en dannet klasse som /drømmer om å kunne unngå utopiene og vende tilbake til et ikke-utopisk samfunn, mindre “perfekt” og friere.
Nicolas Berdiaeff [1]
Sivilisasjonens, kulturens og religionens rolle
Hvilket syn vi har på fødsel, liv og død avhenger av hvilken kultur, religion og sivilisasjon vi tilhører og hvilke idealer vi styrer etter. Mennesket har til alle tider regulert fødsel, liv og død på ulike måter. Krig, sult, pest, utrenskninger, drap er noen eksempler på hvordan enkeltsamfunn regulerer andre samfunn, som har status av å være fiende eller motstander. I tillegg har religion og ulike æreskodekser vært og er fortsatt en årsak til at mennesker ofres og dør. Vesten har igjen blitt konfrontert med æresdrap på kvinner på grunn av migrasjon fra primært muslimske land der gruppen og hensynet/lydigheten til den veier tyngre enn hensynet den enkeltes ønsker. I møte med et demokratisk og liberalt syn der individets behov og ønsker holdes svært høyt, har mange kvinner – døtre som ville gå en annen vei enn familien aksepterte, og kvinner som etter at de fikk smaken på frihet, ville skille seg – måttet betale med livet.
Aktiv dødshjelp har vært debattert og praktisert i mer enn to tusen år
Den juridiske og etiske diskusjonen rundt aktiv dødshjelp og selvmord er i hvert fall 2500 år gammel. I Japan ble det fra gammelt av praktisert rituelt selvmord som en slags botsøvelse eller rituelle øvelser. Både kvinner og menn praktiserte det. Mennenes er kjent som harakiri eller seppuku og gjaldt i første rekke samuraier. At kvinnene gjorde det samme er mindre kjent; de utførte det som kalles Jigai, det vil si at de skar et kutt i halsvenen og blødde i hjel.
Les også: Å lage samfunnskontrakten på nytt 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Epstein-fenomenet: der klassiske kriminologiteorier kommer til kort 🔒
