Hvis Tocqueville levde i dag, ville det være til Kina han burde reise for å forstå morgendagens samfunn. På førti år har Kina gått fra den tredje verden til å bli verdens nest største makt — en vekst uten sidestykke i historien. Kina utgjør en utfordring som ikke først og fremst er materiell, men intellektuell: en ikke-vestlig politisk modell som lykkes i å konkurrere med Vesten.
I 1831 reiste den 26 år gamle Alexis de Tocqueville til USA sammen med sin venn Gustave de Beaumont. Etter denne ti måneder lange reisen skrev han en rapport om fengslene, som var reisens offisielle formål, og fremfor alt en studie av det amerikanske samfunnet og demokratiets natur, som fortsatt står som en klassiker innen politisk filosofi. Tocquevilles intuisjon var at 1830-årenes Amerika varslet Europas fremtid. Han dro ikke til USA for å finne gårsdagens verden, slik forgjengerne hans hadde gjort, gjennomsyret av myten om den edle ville, men for å forstå og lære morgendagens samfunn å kjenne. Demokratiet i Amerika ble dermed et uomgjengelig verk for å analysere demokratiet i dets vesen og virkemåte. Hvis Tocqueville levde i dag, ville det være til Kina han burde reise; i Marco Polos fotspor, ikke Christofer Columbus’.
Maos nye klær
Mange franske intellektuelle dro til Kina på 1970-tallet, fascinert av maoismen. Mange franske intellektuelle dro til Kina på 1970-tallet, fascinert av maoismen. De vendte hjem blendet av drømmer og fortsatte å dyrke sitt idol, uten noen gang å se ødeleggelsene etter kulturrevolusjonen og det store spranget. Dagens Kina har gitt Mao nye klær: landet har erstattet hungersnød med overflod, fattigdom med Shanghais skyskrapere, rickshawer med selvkjørende biler, djunker med containerskip som krysser havene, og et århundre med ydmykelse med år preget av gjenoppbygging.
Kina var lenge gårsdagens verden, den blå lotusens og den fastfrosne folklorens verden; landet er blitt morgendagens verden, robotenes, de sjeldne jordartenes, energiens og innovasjonenes verden.
Les også: Geopolitisk ekspert: – USA svekkes, men Kina og Russland svekkes raskere 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
