Hvis Tocqueville levde i dag, ville det vĂŠre til Kina han burde reise for Ă„ forstĂ„ morgendagens samfunn. PĂ„ fĂžrti Ă„r har Kina gĂ„tt fra den tredje verden til Ă„ bli verdens nest stĂžrste makt â en vekst uten sidestykke i historien. Kina utgjĂžr en utfordring som ikke fĂžrst og fremst er materiell, men intellektuell: en ikke-vestlig politisk modell som lykkes i Ă„ konkurrere med Vesten.
Kortversjonen
- Hvis Tocqueville levde i dag, ville han reist til Kina for Ä forstÄ morgendagens samfunn.
- PÄ fÞrti Är har Kina gÄtt fra den tredje verden til Ä bli verdens nest stÞrste makt.
- Kina har erstattet hungersnĂžd med overflod og fattigdom med Shanghais skyskrapere.
I 1831 reiste den 26 Ă„r gamle Alexis de Tocqueville til USA sammen med sin venn Gustave de Beaumont. Etter denne ti mĂ„neder lange reisen skrev han en rapport om fengslene, som var reisens offisielle formĂ„l, og fremfor alt en studie av det amerikanske samfunnet og demokratiets natur, som fortsatt stĂ„r som en klassiker innen politisk filosofi. Tocquevilles intuisjon var at 1830-Ă„renes Amerika varslet Europas fremtid. Han dro ikke til USA for Ă„ finne gĂ„rsdagens verden, slik forgjengerne hans hadde gjort, gjennomsyret av myten om den edle ville, men for Ă„ forstĂ„ og lĂŠre morgendagens samfunn Ă„ kjenne. Demokratiet i Amerika ble dermed et uomgjengelig verk for Ă„ analysere demokratiet i dets vesen og virkemĂ„te. Hvis Tocqueville levde i dag, ville det vĂŠre til Kina han burde reise; i Marco Polos fotspor, ikke Christofer Columbusâ.
Maos nye klĂŠr
Mange franske intellektuelle dro til Kina pÄ 1970-tallet, fascinert av maoismen. Mange franske intellektuelle dro til Kina pÄ 1970-tallet, fascinert av maoismen. De vendte hjem blendet av drÞmmer og fortsatte Ä dyrke sitt idol, uten noen gang Ä se Þdeleggelsene etter kulturrevolusjonen og det store spranget. Dagens Kina har gitt Mao nye klÊr: landet har erstattet hungersnÞd med overflod, fattigdom med Shanghais skyskrapere, rickshawer med selvkjÞrende biler, djunker med containerskip som krysser havene, og et Ärhundre med ydmykelse med Är preget av gjenoppbygging.
Kina var lenge gÄrsdagens verden, den blÄ lotusens og den fastfrosne folklorens verden; landet er blitt morgendagens verden, robotenes, de sjeldne jordartenes, energiens og innovasjonenes verden.
Les ogsĂ„: Geopolitisk ekspert: â USA svekkes, men Kina og Russland svekkes raskere đ
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med Ă„ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
