16. juli, 2024

Tadsjikistans hijab-forbud vil ikke stanse ekstremisme

Share

Sekulær politikk alene er sannsynligvis ikke nok til å skjerme påvirkbare tadsjikisk ungdom fra rekrutteringsspreen som salafistiske militsgrupper har startet over hele Sentral-Asia.

Det øvre kammeret i Tadsjikistans parlament godkjente den 19. juni utkast til lovgivning som ikke bare kriminaliserer bruken av såkalt «utenlandsk bekledning», men også salg og import av dette. Islamske slør (hijaber) er hovedartikkelen som er målrettet av denne loven, som formaliserer et allerede uskrevet forbud mot konservative kleskoder for kvinnelige borgere.

Enhver som er dristig nok til å trosse president Emonali Rahmons direktiver, vil bli ilagt en bot på heftige 740 amerikanske dollar – et beløp mer enn fire ganger den gjennomsnittlige månedslønnen på 172 amerikanske dollar.

På overflaten kan et slikt tiltak synes å være verken grovt eller hardhendt for en jurisdiksjon med muslimsk flertall som forsøker å motarbeide mannlige vergemål og andre trobaserte sjåvinistiske praksiser.

Selv om mange kvinner i offentligheten bruker hodesjal, gjør de fleste dette under tvang snarere enn etter eget ønske. Forbudet mot såkalte «fremmede plagg», som er vagt definert, med mål om å bevare tradisjonelle verdier og kultur, kan paradoksalt nok vekke interesse for disse plaggene blant ellers moderate og uoppmerksomme innbyggere. Dette fenomenet, kjent som «forbudt frukt-effekten», illustrerer hvordan strenge forbud kan ha utilsiktede konsekvenser.

Islam som en mestringsmekanisme

Den gjennomsnittlige, arbeidsføre tadsjikeren står overfor et dystert valg mellom å bli værende og bli henvist til fattigdomsgrensen eller ta på seg lavt betalt, utnyttende arbeid i krigstidens Russland hvor sentralasiatiske gjestearbeidere utgjør en underklasse. Uansett er deres voksende omfavnelse av radikal islam bare en mestringsmekanisme for å håndtere denne umulige situasjonen.

Ved å tillegge liten vekt på myndiggjøring av sin økonomisk aktive befolkning, har Rahmon muligens bidratt til deres dårlige behandling i utlandet samtidig som han har gjort Tadsjikistan til fruktbar grunn for spredning av IS’ kalifat.

Med omtrent 38,4 prosent av BNP, forblir utenlandske pengeoverføringer hovedstøtten i Tadsjikistans skjøre økonomi, til tross for Russlands fullskala invasjon av Ukraina for over to år siden. Rahmons forsonende gest overfor Kreml etter angrepet i Crocus City Hall i mars, viste imidlertid hans likegyldighet til å kaste den tadsjikiske diasporaen under bussen.

Etter at Rahmon tillot at tadsjikere ble gjort til syndebukker og utstøtt for en betydelig sikkerhetsglipp på FSBs (den føderale sikkerhetstjenesten i Russland) del, ser det ut til at han i praksis ga Putins etterretningsapparat et frikort.

Enda verre, fra USAs utenriksdepartements synspunkt, er Tadsjikistan nå urettmessig satt i samme bås med nabolandene – terroristhelligdommene Afghanistan og Pakistan – når det gjelder trusseloppfatningen.

Republikansk spredning av frykt over pågripelsen av åtte IS-tilknyttede tadsjikiske statsborgere ved USAs sørlige grense sist måned, sammen med Tyrkias beslutning om å trekke støpselet på visumfri tilgang for tadsjikiske passinnehavere, vitner om omdømmetapet som er påført Sentral-Asias fattigste og minst utviklede land.

Les også: Valget i Russland: Geopolitisk statusrapport, del 5: Maktskifte og identitetssøk i Sentral-Asia 🔒

Enten det er den siste massakren i Makhachkala og Derbent som resulterte i 20 ofre eller det dødelige angrepet på 143 Moskva-konsertgjengere tre måneder tidligere, kan man ikke benekte at Putins etterkrigsforsoning med den islamske verden har slått tilbake og gitt mot til Russlands muslimske samfunn.

Likevel står den tidligere KGB-agenten overfor et moralsk dilemma siden noen av MENA-statene som støtter hans blodtørst vis-à-vis Ukraina og gir drivkraft til hans «de-dollariserings»-driv, er nettopp de stedene der den fundamentalistiske ideologien som har slått rot i Tsjetsjenia og Dagestan stammer fra.

Dynastisk politikk

Dusjanbes internasjonale relasjonskart er paradoksalt i den forstand at det synes å søke nærmere engasjement med blokker der medlemmenes innenlandske lover betraktes som tilbakestående og middelalderske—nemlig Den arabiske liga og OIC.

Rahmon ser ut til å ville ha i både pose og sekk ved på den ene siden å «de-islamisere» samfunnet generelt mens han aktivt søker kontakt med tredjerangs teokratier som Saudi-Arabia og Iran. En potensiell kapitalinnsprøyting fra oljerike Midtøsten-regimer er ingen veldedighetshandling og risikerer å piske opp enda større religiøs fanatisme blant massene.

Arvelig blodlinjesuksesjon baner vei for grådig utvinning av rikdommer fra statskassene og alvorlige brudd på menneskerettighetene av den herskende familien. Tadsjikistan er intet unntak, gitt de utrolig behagelige livene Rahmons nærmeste slektninger ever på bekostning av vanlige arbeiderklassefolk som knapt klarer å få endene til å møtes eller uttrykke seg fritt.

Les også: Islamsk stat i Afghanistan er langt fra beseiret 🔒

Så lenge dynastisk politikk hersker og lederskapet går i arv fra far til sønn, vil ethvert forsøk på å nøytralisere interne sovende celler og subversive aktiviteter til slutt vise seg å være forgjeves.

Tadsjikere som utad fremstår som særlig fromme, har lenge vært utsatt for sverting og hardhendte taktikker fra lokale myndigheter. Dette inkluderer tvungen barbering av menn med ustelte skjegg samt anklager mot kvinner med ansiktsslør for å være prostituerte og narkotikaløpere.

Likevel har Rahmons nulltoleransepolitikk mot manifestasjoner av ekstremisme ikke gjort noe for å forhindre at politistaten han styrer produserer herdede jihadister. Det blir stadig mer uholdbart for USA å forsvare hans grove klem på borgerrettigheter, ikke minst med tanke på Tadsjikistans begrensede strategiske betydning for Washington etter den brå tilbaketrekningen fra Afghanistan i 2021.

Vestmaktene, som klarte å samle seg rundt Belarus’ demokratiske opposisjon og redusere Alexander Lukasjenko til en ubetydelig aktør etter hans urettmessige gjenvalg i 2020, kan ikke forbli passive mens Rahmon tramper over sitt eget folk under dekke av å bekjempe radikalisme eller overtro.

Det er på høy tid at den frie verden pålegger Magnitsky-sanksjoner mot Rahmon sammen med de fra hans indre krets ansvarlige for å gjøre landet deres til en forsømt ødemark. I motsetning til Belarus, nyter ikke Tadsjikistan en brorskaplig «én nasjon, to stater»-allianse med en atommakt og er derfor mer sannsynlig å gi etter hvis G7 innleder en maksimal presskampanje mot dets øvre sjikt.

Dette innlegget ble først publisert i Emerging Europe. Det har blitt oversatt fra engelsk.

I skyggen av Moskva-terroren: Sentral-Asias økte rolle i global jihadisme 🔒

Saahil Menon
Saahil Menon
Investeringsanalytiker med bakgrunn i forretningsøkonomi og finans.

Les mer

Siste nytt