For å heve levestandarden bør Montenegros vekststrategi bygge på økt produktivitet og investering i menneskelig kapital, samtidig som naturressursene bevares for å sikre bærekraftig utvikling.
Med under 650 000 innbyggere er Montenegro det minste landet i det fremvoksende Europa. Landets åpne, tjenestebaserte økonomi er svært sårbar for ytre sjokk og er avhengig av finanspolitikk og strukturelle reformer for å opprettholde makroøkonomisk stabilitet.
De siste ti årene har Montenegro gjennomgått en økonomisk transformasjon, preget av betydelig vekst, økt sektorvariasjon og større integrasjon i globale markeder.
Likevel står landet fortsatt overfor utfordringer knyttet til det politiske landskapet, geopolitiske innflytelser og behovet for bærekraftig utvikling.
Montenegros økonomi har utvilsomt vist både motstandskraft og vekst det siste tiåret. Ifølge Verdensbanken nådde landets BNP 7,6 milliarder amerikanske dollar i 2023, med en inntekt per innbygger på 12 252 amerikanske dollar.
Tidligere denne måneden anslo Europakommisjonen at Montenegros BNP vil vokse med 3,9 prosent i 2024, opp fra en tidligere prognose på 3,4 prosent fra mai. Dette er likevel godt under den sterke vekstraten på 6,3 prosent som ble registrert i 2023.
Kommisjonen oppjusterte også sin prognose for Montenegros økonomiske vekst i 2025 til 4,2 prosent, opp fra tre prosent i mai.
«Økonomisk vekst forventes å akselerere i 2025, ettersom nylig vedtatte politiske tiltak sannsynligvis vil gi et løft til privat forbruk og investeringer. Denne effekten forventes å avta i 2026,» sa Kommisjonen.
Samtidig forventes den gjennomsnittlige årlige inflasjonen å falle til 3,8 prosent i år, ned fra 8,6 prosent i fjor. I 2025 er det forventet at inflasjonen igjen vil øke noe, til 4,1 prosent, på grunn av en betydelig økning i lønninger og sosiale ytelser.
Montenegros vekst har primært vært drevet av tjenestesektoren, særlig turismen, som har dratt nytte av landets vakre Adriaterhavskyst og rike kulturarv.
Turistindustrien har faktisk vært en hjørnestein i Montenegros økonomiske vekst og står for rundt 30 prosent av BNP. De siste årene har landet forsøkt å dreie en større del av turismen bort fra lavpris pakkereiser til mer luksuriøse og eksklusive prosjekter, som Porto Montenegro-utbyggingen nær Tivat.
Les også: Økonomi i fokus: Polen
I tillegg til turisme har Montenegro gjort visse fremskritt i å diversifisere økonomien. Informasjonsteknologi-sektoren, selv om den fortsatt er i vekstfasen, har vist lovende tegn. Regjeringen har iverksatt tiltak for å fremme en digital økonomi, inkludert investeringer i digital infrastruktur og insentiver for teknologiske oppstartsbedrifter. I den siste 2024-utgaven av Emerging Europe’s Future of IT-rapporten ble Montenegro rangert som nummer 14 av 23 land i IT-konkurranseindeksen, en betydelig forbedring fra 20. plass i 2023.
Likevel er IT-sektorens bidrag til BNP fortsatt beskjedent, på 4,4 prosent i 2022. Ytterligere utvikling er nødvendig for å etablere sektoren som en betydelig økonomisk søyle.
Økonomiske sårbarheter
Til tross for disse positive trendene står Montenegro overfor flere økonomiske utfordringer. Landets store avhengighet av turisme gjør det sårbart for ytre sjokk, noe som ble tydelig under Covid-19-pandemien da BNP falt med over 15 prosent i 2020.
Verdensbanken har understreket behovet for finanspolitikk og strukturelle reformer for å opprettholde makroøkonomisk stabilitet, gitt økonomiens sårbarhet for ytre svingninger.
Offentlig gjeld er en annen viktig bekymring. Selv om Europakommisjonen anslår at Montenegros offentlige gjeld vil reduseres til 61 prosent av BNP innen 2026, er behovet for refinansiering betydelig og er ventet å toppe seg på 11 prosent av BNP i 2025.
Høye offentlige utgifter, begrensede inntektskilder og betydelige kommende gjeldsforpliktelser utgjør vedvarende økonomiske utfordringer.
Selv om arbeidsmarkedet har vist tegn til bedring, med økt sysselsetting som bidrar til en rekordhøy yrkesdeltakelse og en rekordlav arbeidsledighet på litt under 11 prosent i august 2024, vedvarer strukturelle problemer. Ungdomsledigheten er fortsatt høy, anslått til mellom 25 og 30 prosent.
Økonomiens evne til å skape kvalitetsrike, bærekraftige jobber er fortsatt begrenset. Dette gjør det nødvendig med reformer innen utdanning og arbeidsmarkedspolitikk for å tilpasse arbeidsstyrkens ferdigheter til markedets behov.
Politisk og geopolitisk kontekst
Montenegros politiske situasjon er nært knyttet til landets økonomiske fremtidsutsikter. Ambisjonene om EU-medlemskap har vært en drivkraft for en rekke reformer.
Likevel har betydelige utfordringer knyttet til rettsstaten forsinket tiltredelsesprosessen, noe som reflekterer en viktig utviklingshindring. Siden oppstarten av forhandlingene i 2012 har Montenegro tilpasset sin lovgivning til EUs regelverk og arbeidet for å forbedre levestandarden. Vekststrategien har imidlertid i stor grad vært basert på å tiltrekke noen få store investeringsprosjekter innen transport, energi eller turisme.
Forholdet til Serbia er fortsatt et komplekst aspekt av Montenegros politiske situasjon. Historiske bånd og kulturelle forbindelser står i kontrast til politiske spenninger, spesielt når det gjelder nasjonal identitet og utenrikspolitisk orientering. Disse dynamikkene har betydning for regional stabilitet og økonomisk samarbeid.
Russisk innflytelse i Montenegro har vært gjenstand for bekymring, særlig i lys av landets NATO-medlemskap og EU-ambisjoner. Russlands forsøk på å utøve innflytelse gjennom politiske kanaler, økonomiske investeringer og medieaktiviteter er fortsatt en utfordring. Hvor effektivt EU og NATO motvirker russisk innflytelse i Serbia, Bosnia-Hercegovina og Montenegro, er et aktuelt spørsmål.
Utenlandske investeringer
Direkte utenlandske investeringer (FDI) har vært en viktig faktor i Montenegros økonomiske utvikling. Ifølge Verdensbanken har netto FDI-tilstrømningene vært betydelige, noe som gjenspeiler investorers tillit i sektorer som turisme, eiendom og energi. I 2022 utgjorde FDI 9,3 prosent av BNP, noe som indikerer en betydelig rolle i økonomien.
Likevel innebærer konsentrasjonen av FDI i enkelte sektorer risiko. Avhengigheten av investeringer i turisme og eiendom understreker behovet for diversifisering for å styrke økonomiens robusthet. Å tiltrekke investeringer i industri, teknologi og fornybar energi kan bidra til en mer balansert vekst og redusere sårbarheten ved nedgang i spesifikke sektorer.
Les også: Økonomi i fokus: Bulgaria
Regjeringen har erkjent viktigheten av å skape et gunstig miljø for ulike investeringer, men innsats for å forbedre forretningsklimaet, forenkle reguleringer og bekjempe korrupsjon er avgjørende for å tiltrekke og beholde utenlandske investorer.
Videre kan tilpasning av investeringsstrategier til bærekraftige utviklingsmål sikre at økonomisk vekst kommer flere i samfunnet til gode og bevarer miljøet.
En mangesidig tilnærming til vekst
Montenegros økonomiske utvikling det siste tiåret forteller en historie om vekst, diversifisering og integrasjon i den globale økonomien. Turistsektoren har vært en viktig drivkraft, supplert av nye industrier som IT.
Likevel gjenstår utfordringer knyttet til økonomisk sårbarhet, offentlig gjeld og geopolitiske påvirkninger.
Å takle disse utfordringene krever en helhetlig tilnærming. Strukturelle reformer for å styrke finansiell stabilitet, investeringer i utdanning og infrastruktur, samt innsats for å styrke rettsstaten er avgjørende. I tillegg krever det politiske og geopolitiske landskapet strategisk diplomati og tettere samarbeid med internasjonale partnere.
Kanskje viktigst av alt, for å heve levestandarden bør Montenegros vekststrategi baseres på økt produktivitet og investering i menneskelig kapital, samtidig som naturressursene bevares for å sikre bærekraftig utvikling. Dette vil kreve håndheving av konkurranse og konsekvent politisk gjennomføring, bedre utnyttelse av handel, forbedring av menneskelig kapital ved å redusere ulikhet i muligheter, og styrking av offentlige institusjoner.
