14. juli, 2024

Økonomi i fokus: Bulgaria

Share

En demografisk nedgang og vedvarende politisk ustabilitet truer med å bremse Bulgarias økonomiske vekst.

Bulgaria står overfor mange utfordringer, ikke minst sin vedvarende manglende evne til å danne en stabil regjering, men viser fortsatt motstandskraft og et stort potensial for videre økonomisk vekst.

I første kvartal av 2024 var Bulgarias BNP-vekstrate 0,4 prosent fra kvartal til kvartal, noe som reflekterer en beskjeden, men stabil utvidelse av økonomisk aktivitet. Årlig var BNP-veksten for samme periode 1,8 prosent, noe som indikerer en liten nedgang sammenlignet med tidligere år.

Demokratisk nedgang og en ny politisk krise i Bulgaria

Denne nedbremsingen kan tilskrives svakere ekstern etterspørsel og redusert lageroppbygging, faktorer som har tynget landets økonomiske ytelse i de siste månedene.

EU-kommisjonen har likevel nylig oppdatert sin prognose for Bulgarias BNP-vekst, og spår en økning til 1,9 prosent i 2024. Dette markerer en liten forbedring over fjorårets vekstrate og antyder en gradvis forbedring av økonomisk aktivitet.

For 2025 forventer kommisjonen at BNP-veksten vil akselerere til 2,9 prosent, drevet av et oppsving i eksport og fortsatt innenlandsk etterspørselsekspansjon.

Kunne gjort det bedre

Selv om tallene er relativt anstendige, er de langt fra imponerende og avslører mangel på politisk stabilitet som har plaget landet i flere år og som har hatt direkte økonomiske konsekvenser.

Den 9. juni holdt Bulgaria sitt sjette parlamentsvalg på bare tre år, som viste seg like uavklart som de fem foregående. Det bredt sentrum-høyre partiet Borgere for europeisk utvikling av Bulgaria (GERB) til den tidligere statsministeren, Boyko Borissov, vant valget, men vil trenge minst to koalisjonspartnere for å danne en regjering – noe som betyr at Bulgarias politiske krise sannsynligvis vil fortsette, og at enda et valg ved årets slutt ikke kan utelukkes.

Les også: Fremtiden for industri i Sentral- og Øst-Europa: Overgangen til en høyteknologisk og verdiskapende æra

Denne langvarige politiske krisen har forsinket essensielle reformer på områder som rettslig uavhengighet, offentlig administrasjon og næringslivslovverk. Slike forsinkelser har bremset økonomisk aktivitet og redusert effektiviteten av regjeringstiltak rettet mot å stimulere vekst.

I tillegg har den politiske usikkerheten påvirket investorers tillit og de generelle økonomiske utsiktene. I World Competitiveness Handbook, utgitt denne uken av den sveitsiske handelsskolen IMD, rangerte Bulgaria 58 av 67 land som er inkludert – et fall på én plass fra 2023 og et fall på ti plasser siden 2020. I tillegg til politisk ustabilitet fremhever indeksen lav konkurranseevne og produktivitet, endemisk korrupsjon og en betydelig uformell økonomi som grunner for Bulgarias dårlige prestasjon.

Arbeidskraftmangel

Det pekes også på arbeidskraftmangel, et problem Bulgaria har stått overfor i mange år som følge av emigrasjon og lave fødselsrater. En folketelling i 2022 satte landets befolkning til 6,5 millioner, noe som representerer et fall på nesten 11,5 prosent siden forrige folketelling i 2011: Om lag 844 000 mennesker.

Siden slutten av 1980-tallet, da Bulgarias befolkning toppet seg med litt under ni millioner, har landet mistet mer enn en fjerdedel av sin befolkning. Innen 2050 forventes landets befolkning å reduseres til bare 5,4 millioner.

Landets myndigheter er i det minste klar over problemet. Den 17. juni erklærte Giorgi Parvanov, et nøkkelmedlem av Bulgarias arbeidskonføderasjon, at landet trengte å importere opptil 300.000 arbeidstakere. «Import av utenlandske arbeidere truer ikke jobbene for bulgarere, fordi den demografiske situasjonen i vårt land er tragisk,» sa han, og la til at arbeiderne imidlertid ikke bør hentes inn fra bare ett land, men flere.

Han nevnte tre land i Sentral-Asia—Kasakhstan, Kirgisistan, Usbekistan—som potensielle kilder, sammen med India, Nepal, Sri Lanka og Vietnam.

Nøkkelsektorer

Landet er ikke uten suksesshistorier, likevel. IT-industrien blir stadig mer konkurransedyktig – den ble rangert på tiende plass (av 23 land) i Emerging Europes siste IT-konkurranseevneindeks. IT-sektoren nyter godt av en kvalifisert arbeidsstokk som tjener langt høyere lønninger enn nasjonalgjennomsnittet og har blitt et nøkkelområde for outsourcing samtidig som den bidrar til utvikling av et livlig gründermiljø. IT-sektoren står nå for mer enn tre prosent av BNP.

Produksjon, som utgjør en fjerdedel av BNP, forblir hjørnesteinen i den bulgarske økonomien. Landet har en lang tradisjon innen produksjon, spesielt innen sektorer som maskineri, elektronikk, bildeler og tekstiler.

Konkurransedyktige produksjonskostnader og nærhet til store europeiske markeder har tradisjonelt gjort Bulgaria til en attraktiv plassering for produksjonsinvesteringer, men arbeidsmangel begynner å bite i noen sektorer.

Likevel har bilindustrien, spesielt, sett betydelig vekst, med flere globale selskaper som etablerer produksjonsanlegg i landet—mest nylig Belgias Avesta, som annonserte planer om en batterigigafabrikk i Stara Zagora for bilindustrien.

Denne sektoren bidrar ikke bare til BNP, men spiller også en avgjørende rolle i eksportøkonomien, med produserte varer som utgjør en betydelig del av Bulgarias eksport. Forrige måned sa president Rumen Radev at bilindustrien er et «levende bevis» på at Bulgaria kan utvikle seg ekstremt raskt i en sektor som definerer fremtiden for Europa og verden.

Landbruket har historisk sett vært en viktig sektor i Bulgaria, og det fortsetter å spille en avgjørende rolle i økonomien. Landets mangfoldige klima og fruktbare jord gir ideelle forhold for et bredt spekter av landbruksaktiviteter, inkludert dyrking av korn, frukt, grønnsaker og tobakk.

Bulgaria er også kjent for sin vinproduksjon, med en lang tradisjon for vinavl og et voksende omdømme for høyere kvalitetsviner. Selv om sektorens bidrag til BNP har avtatt over årene (til rundt fire prosent) på grunn av industrialisering og urbanisering, forblir landbruket en betydelig kilde til sysselsetting, spesielt i landlige områder.

I tillegg har EU-landbruksstøtte gitt sårt tiltrengt støtte til bulgarske bønder, og bidratt til å modernisere sektoren og forbedre produktiviteten.

Turisme er en annen nøkkelpilar i Bulgarias økonomi, som bidrar med mer enn 12 prosent av BNP og tiltrekker seg millioner av besøkende hvert år. Landet kan skilte med en rik kulturarv, fantastiske naturlandskap og et gunstig klima, noe som gjør det til et populært reisemål både vinter og sommer.

Les også: Hvordan Kreml bruker landbruket til å fremme sine geopolitiske agendaer

Viktige attraksjoner inkluderer Svartehavskysten, den historiske byen Plovdiv, Rila-klosteret og flere skisteder i Balkanfjellene. Turistsektoren støtter titusenvis av jobber og stimulerer investeringer i infrastruktur og tjenester.

Sektoren har imidlertid stått overfor utfordringer i de siste årene, inkludert konsekvensene av Covid-19-pandemien, som førte til en betydelig nedgang i turistankomster og inntekter, og arbeidsmangel – spesielt blant sesongarbeidere.

Til tross for disse utfordringene forblir de langsiktige utsiktene for turisme i Bulgaria positive, gitt landets mangfoldige tilbud og anstrengelser for å fremme bærekraftig turisme.

Tid for å fremme innovasjon og entreprenørskap

Likevel står Bulgarias økonomi tydeligvis overfor betydelige utfordringer. Den demografiske utfordringen utgjør en betydelig trussel mot økonomisk vekst, mens politisk ustabilitet truer næringslivmiljøet.

Selv om Bulgaria har gjort fremskritt i å redusere byråkratiske hindringer og forbedre regelverksrammene, må mer gjøres for å forbedre forretningsmiljøet. Å takle problemer som korrupsjon, rettslig ineffektivitet og utilstrekkelig infrastruktur vil være avgjørende for å tiltrekke og beholde investeringer – umulig uten en stabil regjering.

På den positive siden har Bulgaria flere muligheter som kan drive fremtidig vekst. Landets strategiske plassering ved krysset mellom Europa og Asia posisjonerer det som en nøkkellogistikk- og handelshub. Investeringer i infrastruktur, som transport og energinettverk, kan ytterligere forbedre Bulgarias tilkoblingsmuligheter og konkurranseevne.

I tillegg kan utnyttelse av EU-midler for regional utvikling, innovasjon og miljømessig bærekraft gi et betydelig økonomisk boost.

Den pågående digitale transformasjonen representerer også en annen mulighet for Bulgaria. Ved å investere i digital infrastruktur, utdanning og kompetanseutvikling kan landet posisjonere seg som en leder i den digitale økonomien. Suksessen til IT-sektoren viser Bulgarias potensial på dette området, og ytterligere innsats for å fremme innovasjon og entreprenørskap kan gi betydelige økonomiske fordeler.

Denne artikkelen ble først publisert i Emerging Europe. Den har blitt oversatt fra engelsk.

Økonomi i fokus: Romania

Craig Turp-Balazs
Craig Turp-Balazshttp://www.emerging-europe.com
Ansvarlig redaktør Emerging Europe.

Les mer

Siste nytt