16. juli, 2024

Hvordan Kreml bruker landbruket til å fremme sine geopolitiske agendaer

Share

I sin siste utviklingsstrategi, planlegger Russland å konsolidere globale makt ved å dominere internasjonale landbruksmarkeder og underminere den vestlig-ledede globale landbruksordenen.

Noen mener at den russiske presidenten Vladimir Putin har prioritert Russlands landbruksproduksjon for nasjonal makt gjennom hele det 21. århundre, sammenlignet med sin forgjenger, Boris Jeltsin. Blant landets mest lønnsomme råvarer, har Russland gått fra å være en importør til å bli en ledende global eksportør av hvete over de siste tiårene. I 2018 skrøt Putin av at «landbrukseksporten overstiger våpensalget med mer enn en tredjedel», og fremhevet den som en ny kilde til nasjonal makt. Fem år senere fortalte Putin verden at Russland hadde transformert seg fra en nettoimportør til verdens største eksportør av hvete.

Russland har brukt krigen i Ukraina til å forsterke sin globale landbruksmakt. Etter Russlands invasjon av Ukraina, underminerte Russland kraftig Ukrainas høstings- og eksportkapasitet, og samtidig tilrettela for sine egne «rekord»-hveteeksporter. Russland overgikk tradisjonelt store europeiske eksportører som Ukraina, Polen, Romania og Frankrike. Russisk landbrukseksport skjøt i været i 2023, takket være en rikelig høstesesong og rubelens fall, som senket kostnadene for kjøpere. I desember 2023 spådde den russiske landbruksministeren Dmitrij Patrusjev «en ny historisk rekord» for russisk landbrukseksport i 2024, som skulle oppnås ved å øke handelen med «vennlige land». Med sikte på 2030 forestiller den russiske presidenten Vladimir Putin seg at Russland blir den fjerde største økonomien globalt. Russlands internasjonale landbrukshandel vil være «en betydelig drivkraft» for slike anstrengelser.

Russland søker å både bevise sin nødvendighet for den vestlig-ledede internasjonale landbruksordenen og skape sin egen orden sammen med «vennlige» stater. Den russiske regjeringen hevder at deres korneksport fôrer verden – og fremmer et bilde av å være en uerstattelig makt, selv gitt sin pariastatus. Russiske eksporter så en rekord på 45 milliarder dollar i 2023. Til tross for en rekke vestlige sanksjoner designet for å innskrenke den russiske økonomien, var landbruksvarer unntatt fra tidlige amerikanske sanksjoner. Relevante sanksjoner fokuserte i stedet mest på bankvirksomhet, utstyr, gjødsel og drivstoff. I mars advarte Russland Europa om at EUs høye tariffer på russiske og hviterussiske matvarer bare vil skade det europeiske markedet ved å øke prisene. Spesielt i lys av noen dårlige høstsesonger til andre store kornleverandører, fortsatte mange europeiske land å importere russisk korn gjennom krigen. Selv om Russland eksporterte en begrenset del av sitt korn til EU i 2023, har Russland dessverre et poeng. Nylig ekstern forskning fra Centre for Economic Policy Research fant at syv av de ti EU-medlemsstatene som ble undersøkt fortsatt importerte omtrent 10% av sitt korn fra Russland.

Les også: Et reisebrev fra Russland 1578 🔒

I tillegg har Russland eksportert store mengder landbruksprodukter til «Det globale sør» og andre allierte, som er notorisk mindre villige til å støtte slike vestlig-orienterte politiske blokker og mer villige til å danne sine egne. Etter å ha forårsaket en global matkrise, strakk Russland ut en liten olivengren ved å kunngjøre forsendelse av 200.000 tonn «gratis» korn til seks afrikanske land, i februar 2024. To måneder senere foreslo Russland en kornhandelsplattform eksklusivt for den mellomstatlige organisasjonen «BRICS» bestående av Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika, Iran, Egypt, Etiopia og De forente arabiske emirater. I et forsøk på å utfordre det som omtales som amerikansk unipolaritet, kan BRICS-kornplattformen omgå den globale ordenen etablert etter andre verdenskrig, hvor amerikansk produsert hvete og mais dominerer de globale markedene.

Mellom begrensede sanksjoner og mange villige partnere, har russisk landbrukseksport fortsatt gjennom Den russo-ukrainske krigen, og i mellomtiden har Russland gjort trekk for å rive ned den moderne, globale landbruksordenen. Kreml betrakter landbruket som enda en sektor for politisk konkurranse. I 2014 innførte Russland sanksjoner på landbruksprodukter fra USA, Canada, EU, Australia og Norge – mest sannsynlig som gjengjeldelse mot vestlige sanksjoner pålagt etter Russlands ulovlige annektering av Krim i 2014. I fjor trakk Russland seg fra og effektivt tilintetgjorde FNs Svartehavskorninitiativ, designet for å legge til rette for ukrainsk korneksport under krigen. Russland anklaget Vesten for «juks» – et gjentakende tema fra Russland i internasjonale organisasjoner. En måned senere innførte Russland en politikk som gjorde det enklere å betale for russiske landbruksprodukter i rubler istedenfor dollar, for å omgå internasjonale sanksjoner. Videre, i april i år, beslagla Russland eiendelene til det landbruksbaserte holdingselskapet AgroTerra – som en del av en større anstrengelse for å straffe selskaper fra «uvennlige» land. Russland har bestemt at Vestens regler ikke er rettferdige, så det vil heller ikke spille rettferdig.

For å bygge sin egen landbruksorden, styrker Russland strategisk sin landbrukshandel med land som støtter Russlands krig. Den 24. februar 2023, ett år etter at Russlands invasjon av Ukraina offisielt begynte, vedtok FNs generalforsamling (UNGA) en resolusjon som ba Russland om å trekke sine styrker ut av Ukraina med overveldende flertall. Syv land stemte mot resolusjonen: Hviterussland, Nord-Korea, Eritrea, Mali, Nicaragua, Russland og Syria. Hvordan har Russland belønnet disse lojalistene? Med mer landbrukshandel – under dekke av velvilje – forsterket av krigen i Ukraina.

Ta Nord-Korea, for eksempel, som har gitt politisk og militær støtte for Russlands krig. Siden UNGA-avstemningen har Russland styrket landbruksbåndene med Nord-Korea. Russland kunngjorde, sommeren 2023, sin intensjon om å begynne å forsyne Nord-Korea, som lenge har lidd av matmangel, med korn. Tidlig i 2024 viste offentlige registre at Russland sendte tusenvis av tonn mel og mais til Nord-Korea. Måneder senere, i april, ønsket den russiske regjeringen velkommen en høytstående nordkoreansk landbruksdelegasjon som søkte å øke innenlandsk landbruksproduktivitet med russisk bistand. «For øyeblikket noterer vi oss en intensivering av kontakter, inkludert i de fleste områder av landbruket.» Russland og Nord-Korea har opprettholdt tiår med samarbeid, men russiske matvareeksporter har vært relativt begrenset før bare nylig. Etter økt bilateralt engasjement, besøkte den russiske presidenten Vladimir Putin Nord-Korea for første gang på 24 år hvor han forventes å fremme mer handel mellom landene.

Les også: Valget i Russland: Geopolitisk statusrapport, del 2: En sanksjonert økonomi 🔒

Nicaragua har en lignende historie. Ved 2023 importerte Nicaragua mye russisk hvete. Det året forhandlet også Nicaragua og Russland frem en kornavtale, og Nicaragua utforsket planer om å betale for russisk korn i rubler i stedet for dollar. I oktober 2023 holdt det nicaraguanske og russiske parlamentet sin første «kommisjon for samarbeid», som inkluderte et ønske om å styrke landbrukshandelen. Offentlige data viser lite landbrukshandel mellom Nicaragua og Ukraina mellom 2022 og 2023. Russisk landbrukshandel med Nicaragua kan avsløre det russiske spillmanuset: Fremme global avhengighet av russiske eksport ved å slå ut en større landbrukskonkurrent, Ukraina, og deretter gripe muligheter til å styrke bånd med vennlige stater gjennom økt landbrukshandel.

Til tross for Kremls store visjon for russisk landbruksproduksjon i 2024, truer unormal frost og tørke den kommende innhøstingen og undergraver ett av Russlands mest effektive diplomatiske verktøy. Estimatene for Russlands hveteproduksjon i 2024 falt med 10 prosent i mai. Likevel er Russland fortsatt forventet å være verdens ledende korneksportør. Til tross for nedjusterte høstprognoser, planlegger Russland fortsatt å være en betydelig kornleverandør til det globale sør. Basert på eksporten i 2023, vil Russland sannsynligvis eksportere mest korn til Tyrkia, Egypt, Mexico, Indonesia og Vietnam, ifølge data fra ProZerno. Andre toppimportører inkluderer Algerie, Bangladesh, Iran, Pakistan og Saudi-Arabia, så eksporten kan også øke der.

Den dårlige nyheten er denne: Selv om den russiske kornproduksjonen ikke møter forventningene, har skaden allerede skjedd. Russland har allerede destabilisert prisene på det globale kornmarkedet. Russland har allerede i stor grad isolert seg fra globale sanksjoner. Russland har allerede undergravd ukrainsk korneksport. Russland har allerede forårsaket politisk konflikt i Europa over kornoverskudd. Og Russland har allerede styrket sine diplomatiske bånd gjennom kornhandel. Vi kan forvente mer russisk kornpolitikk gjennom og etter denne sommerens og høstens høstesesong, mest sannsynlig støttet av stater som er likegyldige til eller i tråd med Russlands internasjonale politiske agenda.

Dette innlegget har blitt oversatt fra engelsk.

Russlands eurasiske drøm står ved en ensom og isolert korsvei

Thea Dunlevie
Thea Dunlevie
Doktorgradsstudent ved Georgetown Universitys program for sikkerhetsstudier

Les mer

Siste nytt