Den gamle bydelen i Jerusalem venter fortsatt på å få tilbake turiststrømmen som fantes før 7. oktober 2023. Mens de fleste besøkende holder seg borte, benytter arkeologene anledningen til å arbeide i byens mest kjente monument, som til vanlig tar imot mer enn én million gjester i året: Den hellige gravs kirke. Midt i Den hellige by foregår det nå en historisk utgravning som avdekker opprinnelsen til kristendommens aller helligste sted.
Kortversjonen
- Arkeologer graver i Den hellige gravs kirke mens turiststrømmen fortsatt er lav etter 7. oktober 2023.
- Utgravningen ledes av Francesca Romana Stasolla, professor i kristen arkeologi ved La Sapienza, og gir ny innsikt i arkitekturen.
- Keiser Konstantin jevnet tempelet med jorden tidlig på 300-tallet for å bygge en basilika.
Fra gravplass til Oppstandelseskirken
Kirken kalles Oppstandelseskirken av ortodokse og Den hellige gravs kirke av latinsk-kristne; begge navn markerer stedet for Kristi død og oppstandelse på Golgata i Jerusalem. Den pågående utgravningen, ledet av Francesca Romana Stasolla, professor i kristen arkeologi ved universitetet La Sapienza i Roma, gir ny innsikt i helligstedets arkitektur. Høyden, som ligger midt i det kristne kvarteret, har vært både steinbrudd, jødisk gravplass og romersk tempel viet keiserdyrkelsen. Tempelet ble jevnet med jorden av keiser Konstantin tidlig på 300-tallet for å reise en basilika verdig det nye kristne imperiet, men ble ødelagt av kalif al-Hakim i 1009. Den bysantinske keiseren Konstantin Monomachos (1042–1055) sto bak en omfattende restaurering som var ferdig i 1048. Korsfarerne gjenreiste Den hellige gravs kirke på 1100-tallet, og på 1800-tallet ble den igjen en byggeplass etter en ødeleggende brann.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Nikea 325: Maktkampen som formet Kirkens og Romerrikets fremtid
