Montenegros parlament har vedtatt endringer i helseforsikringsloven som gir kvinner med dokumenterte menstruasjonsplager rett til to dagers permisjon. Vedtaket har satt i gang debatt om menstruasjonshelse, arbeidsliv og kvinners rettigheter i regionen.
Endringene ble vedtatt i slutten av juli og gjelder kvinner med bestemte diagnostiserte tilstander. Nyheten har fått stor oppmerksomhet i det tidligere Jugoslavia, skriver OBCT.
Sosiolog Hristina Cvetinčanin Knežević mener vedtaket i Podgorica har betydning langt utover arbeidslivslovgivningen.
– Først og fremst er det viktig i praksis, fordi kvinner med svært smertefulle menstruasjoner kan benytte seg av permisjon uten frykt for å miste jobben, sier hun.
Hun viser til at det i enkelte land har forekommet at kvinner er blitt sagt opp, eller har måttet bevise at de menstruerer for å få gå oftere på toalettet.
– Vedtaket sender også et bredere budskap: Menstruasjon skal ikke lenger være et tabu, og staten må ta ansvar for kvinner, sier Cvetinčanin Knežević.
Hun peker på at smertefulle menstruasjoner ofte kan skyldes endometriose, en sykdom som ofte forblir udiagnostisert lenge. Ifølge sosiologen kan det ta mellom åtte og tolv år å få diagnosen, med store konsekvenser for livskvaliteten.
– Menstruasjonspermisjon handler derfor ikke bare om komfort, men om helse, sier hun.
Samtidig advarer hun mot å redusere spørsmålet om menstruasjonsrettferdighet til bare permisjon. Pris og tilgang på menstruasjonsprodukter er også viktige hindringer, mener hun.
Les også: Konformisme – tilbøyeligheten til å følge normen former våre samfunn
– Det er ikke nok å innføre menstruasjonspermisjon. Jeg skulle gjerne sett at merverdiavgiften på menstruasjonsprodukter ble fjernet, og at produktene ble gjort gratis tilgjengelige, slik de er i noen land, sier Cvetinčanin Knežević.
Hun mener også at åpenhet er nødvendig for å endre holdningene. Så lenge menstruasjon blir behandlet som noe skamfullt, vil det være vanskelig å føre politikk som tar problemene på alvor, sier hun.
I Serbia er utsiktene til en lignende ordning svake, ifølge Cvetinčanin Knežević.
– Menstruasjonspermisjon har en kostnad. Men det egentlige spørsmålet er hva kvinners verdighet er verdt, og om staten er villig til å betale prisen, sier hun.
Hun mener store selskaper og fabrikker i Serbia kan gå foran, men understreker at enkeltinitiativer ikke kan erstatte statlig politikk.
Jelena Jerinić, som representerer det serbiske opposisjonspartiet Grønn-venstrefronten, omtaler Montenegros vedtak som et viktig politisk signal.
– Det er virkelig et stort skritt for Montenegro, men også for hele området som tidligere utgjorde Jugoslavia. Jeg håper loven blir gjennomført på en god måte, sier hun.
Hun tror imidlertid Serbia fortsatt er langt unna en tilsvarende løsning. Ifølge Jerinić kan spørsmålet først havne på dagsordenen i parlamentet i Beograd dersom dagens makthavere ser en politisk gevinst i det.
Partiet hennes har i flere år foreslått gratis menstruasjonsprodukter i offentlige institusjoner, særlig skoler, men forslagene har ikke fått flertall.
– Dette er ikke et privilegium, men et svar på et konkret helsebehov, sier Cvetinčanin Knežević.
