Elitesirkulasjon, privilegier og en avstand til folket som vokser.
Kortversjonen
- Artikkelen hevder at Norge kan ha utviklet en ny politisk overklasse med elitesirkulasjon, privilegier og økende avstand til velgerne.
- Flere norske topppolitikere har gĂĽtt fra statsminister- eller statsrĂĽdroller til ledende posisjoner i FN, NATO, EuroparĂĽdet og World Economic Forum.
- Eksempler inkluderer Gro Harlem Brundtland, Jens Stoltenberg, Thorbjørn Jagland, Hanne Harlem, Hilde Frafjord Johnson, Erik Solheim og Børge Brende.
Norge ble bygget pĂĽ et opprør mot privilegier. Arbeiderbevegelsen vokste frem i kamp mot maktkonsentrasjon og lukkede eliter. Den norske modellen skulle bryte med føydale strukturer â makt skulle forankres i folket, og ingen skulle stĂĽ over ansvar. Likhet var ikke bare et ideal; det var en institusjonell konstruksjon.
Derfor er det pĂĽ tide ĂĽ stille et prinsipielt spørsmĂĽl: Har vi utviklet en ny politisk overklasse i Norge â et moderne, mykt føydalsystem â der makt sirkulerer innenfor de samme kretsene, privilegier normaliseres, og avstanden til velgerne øker?
Dette er ikke et personangrep. Det er en strukturanalyse.
Elitesirkulasjonens mønster
De siste tre tiĂĽrene har vi sett et tydelig trekk i norsk toppolitikk: Nasjonal makt blir springbrett til global posisjon.
Gro Harlem Brundtland gikk fra statsminister i Norge til generaldirektør i Verdens helseorganisasjon. Hun ble en sentral aktør i global styring.
Hennes søster, Hanne Harlem, har hatt tunge roller i norsk statsforvaltning og gikk videre til sentrale posisjoner i FN-systemet gjennom UNDP. Dette er ikke en insinuasjon om nepotisme, men et eksempel pĂĽ hvordan makt og kompetanse sirkulerer innenfor etablerte institusjonelle kretsløp â og videre inn i multilaterale strukturer.
Thorbjørn Jagland gikk fra nasjonal toppolitikk til generalsekretÌr i Europarüdet.
Jens Stoltenberg gikk fra norsk statsminister til generalsekretĂŚr i NATO â en av verdens mest innflytelsesrike sikkerhetspolitiske stillinger.
Hilde Frafjord Johnson gikk fra statsrĂĽd til sentrale FN-roller.
Fra Sosialistisk Venstreparti gikk Erik Solheim videre til toppstillinger i FN-systemet.
Pü høyresiden gikk Børge Brende fra utenriksminister for Høyre til president i World Economic Forum.
Dette gjelder büde Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti.
Det vi ser, er elitesirkulasjon â en vertikal mobilitet der den politiske toppen beveger seg fra nasjonal styring til global elite.
Les ogsĂĽ: Den siste gratis lunsjen
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med ĂĽ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Telenor-saken: NĂĽr Norge selger sjelen sin til en junta đ
