Få uker etter valget i Serbia har ledere i offentlig fjernsyn gått av, et regjeringsvennlig tabloidmedium fått sendeforbud og flere høytstående politifolk blitt pågrepet. Også sjefen for sikkerhetstjenesten BIA og justisministeren granskes.
Kortversjonen
- Flere sentrale medieledere i Serbia har trukket seg etter sterk kritikk og offentlige krav om at den politiske innblandingen i allmennkringkasterne må opphøre.
- Medietilsynet har ilagt det regjeringsvennlige tabloidmediet Informer samt flere andre kanaler midlertidige sendeforbud som følge av et høyt antall klager.
- En rekke høytstående politifolk og etterretningstopper er pågrepet og granskes for alvorlige anklager om tjenestemisbruk, tortur og ulovlig overvåking.
Det nyvalgte parlamentet skal møtes for første gang 17. november. Regjeringen ventes imidlertid ikke på plass før neste år, og det skal også holdes presidentvalg i mellomtiden, skriver OBCT.
Utviklingen etter valget har likevel allerede fått konsekvenser, særlig for mediene og politiet. Artikkelen peker på at svekket politisk kontroll over institusjonene kan være en mulig forklaring, men understreker at årsakene kan være sammensatte.
Unnskyldning og sanksjoner
Direktøren for den offentlige kringkasteren RTV i Vojvodina gikk av 26. oktober. Samme kveld beklaget kanalen overfor seerne at den ikke hadde oppfylt sitt oppdrag om å informere offentligheten.
Dagen etter krevde Studentska Lista og ansatte i rikskringkasteren RTS at politisk innflytelse over allmennkringkastingen måtte opphøre, og at RTS-ledelsen skulle gå av. Generaldirektør Manja Grčić trakk seg 28. oktober, etter først å ha utnevnt Borivoje Uskoković til midlertidig sjefredaktør. Han utnevnte deretter nye redaktører.
Medietilsynet REM har også reagert mot det regjeringsvennlige tabloidmediet Informer. Programmet «Prve Info» ble stanset i sju dager etter et enstemmig vedtak i REMs råd. Ifølge artikkelen er det levert 131 klager mot Informer i 2026, og ytterligere sanksjoner kan bli aktuelt.
REM har dessuten ilagt kanalene Prva og Kurir stans i sendingene i én eller to dager. Informers redaktør Dragan J. Vučićević protesterte mot vedtaket, sammen med opposisjonslederen Aleksandar Vučić og Serbias fungerende president Ana Brnabić.
Les også: Russlands brudd med Vesten – og veien videre 🔒
Pågripelser i politiet
1. november ble Marko Kričak, leder for kriminalpolitiet, og hans nestleder Boško Sekulić pågrepet etter ordre fra statsadvokaten i Beograd. De er anklaget for tjenestemisbruk i en sak knyttet til Veselin Milić, tidligere politisjef i Beograd.
Påtalemyndigheten mener Kričak og Sekulić unnlot å overlevere dokumenter som kunne ha frikjent Milić. Milić står for retten, anklaget for ikke å ha meldt fra om drapet på Aleksandar Nesović Baja.
Igor Zmirić, som har ledet politiets spesielle antiterrorenhet siden november 2025, er også pågrepet sammen med åtte politifolk og en tidligere politimann. Saken gjelder etterforskning av påstått mishandling og tortur av studenter i en garasje ved regjeringsbygningen 14. og 15. august 2025.
I Bor er åtte politifolk pågrepet i forbindelse med dødsfallet til Dalibor Dragijević. En obduksjon konkluderte med at han døde som følge av vold på politistasjonen, i strid med den opprinnelige offisielle forklaringen om hjerteinfarkt.
Gransker BIA og departementet
Påtalemyndigheten for organisert kriminalitet har åpnet sak mot BIA-sjef Orlić, avtroppende justisminister Vujić og en rekke andre tjenestemenn. Saken gjelder påstått tjenestemisbruk og tvang knyttet til stemmeretten i fengsler.
Det er også kommet fram opplysninger om ulovlig overvåking av journalister, opposisjonsledere, påtalemyndighet og andre sentrale personer. Dette har ført til krav om en omfattende reform av etterretningstjenesten.
Studentska Lista har ikke kommentert pågripelsene. SNS-ledelsen, blant dem Brnabić og Vučić, beskriver derimot situasjonen som «terror» fra studentlisten. Vučić har omtalt de pågrepne politifolkene som «hederlige og ærlige».
Serbias omfattende protester gir både utfordringer og muligheter for Vučić
