Når religion, teknologi og geopolitikk smelter sammen, oppstår nye former for makt og konflikt. Resultatet er en virkelighet der sannhet, tro og sikkerhet settes under press samtidig.
Ett år etter det historiske gjenvalget av Donald J. Trump som USAs 47. president, styres landet av en ny form for makt. Denne maktformen bygger på den økonomiske styrken til en snever elite av teknologimilliardærer—eiere av de mest innovative og tilsynelatende brukervennlige strategiske teknologiene som både internett og globale tjenester er avhengige av. Disse aktørene utnytter teknologiene uten nevneverdige begrensninger som såkalte systemer for dobbelt bruk.
De strategiske dynamikkene, samt de geopolitiske og økonomiske konsekvensene av sikkerhets- og utenrikspolitiske tiltak innført av den New York-baserte tycoonen, har gjort verden farligere. USA fremstår i økende grad ikke lenger som en tradisjonell alliert, men som en global strategisk risikofaktor.
Krig—i alle sine former—har igjen fått en fremtredende plass i Det hvite hus: kinetiske konflikter, økonomisk, energimessig og teknologisk press, samt cyber- og informasjonsangrep forsterket av kunstig intelligens. Disse påvirker direkte både sikkerheten og beslutningsprosessene i stater som utsettes for slike operasjoner.
De siste ukene har Operasjon Epic Fury utløst en enestående militær eskalering – tilstrekkelig til å sette hele Midtøsten i brann og, ikke minst som følge av reaksjonens omfang fra Den islamske republikken Iran, utløse en global energikrise. Parallelt har president Trump iverksatt en kognitiv krigføring rettet mot Pope Leo XIV og Vatikanet.
Les også: Vatikanets realisme 🔒
Dette utgjør en asymmetrisk beleiring av paven, gjennomført av Det hvite hus via nye former for strategisk kommunikasjon forsterket av kunstig intelligens. Kampanjen er rettet mot et massepublikum og opererer gjennom kognitiv målretting, med Deepfake-bilder og -videoer optimalisert for emosjonell effekt.
Budskapene er subliminale og retter seg mot forestillingsverdenen, myter, det private rom, samt kulturelle, fortolkende og religiøse mekanismer som former individets liv. De er utformet for å omgå bevissthetens filtreringsmekanismer og dermed forvrenge både virkelighetsoppfatning og religiøs tro hos millioner av kristne—også blant troende i andre kirkesamfunn, ikke bare katolikker.
Spredningen av Deepfake-teknologi og multimodale LLM-er (Large Multimodal Models) har ytterligere tilrettelagt for produksjon og viral distribusjon av «syntetiske realiteter». Dette fenomenet er dokumentert av United Nations som en kritisk trussel mot sosial samhørighet og institusjonell integritet.
Trumps kamp mot Pave Leon XVI
President Trump har ved flere anledninger omtalt seg selv som en «ikke-konfesjonell kristen», og hevdet å være en «religiøs person» som tror på Gud, samtidig som han har fremhevet Bibelens betydning.
Samtidig har instrumentaliseringen av religion i hans andre presidentperiode nådd et nivå uten sidestykke. Nylig vakte publiseringen av et bilde på hans Truth Social-profil sterke reaksjoner globalt. Bildet – generert ved hjelp av kunstig intelligens – viser Trump iført en hvit tunika med et rødt, tallit-lignende plagg, mens han helbreder en mann fremstilt i rollen som Jesus Kristus.
I bakgrunnen av bildet – publisert av presidenten selv og forskjellig fra lignende bilder som tidligere har sirkulert i sosiale medier og i MAGA-fora – fremtrer en rekke nasjonale symboler: det amerikanske flagget, kongeørnen, Frihetsgudinnen, Lincoln-mausoleet, fyrverkeri fra 4. juli, militært personell og kampfly.
I denne første versjonen, publisert på hans personlige profil, fremtrer imidlertid et særskilt element: bak ham, i en åpning i himmelen opplyst av solstråler og omgitt av militært personell, står en sentral vinget figur med tre store horn på hodet. Den hornkledde skikkelsen ruver over scenen. Den har diffuse konturer og synes å holde en stor øks under venstre arm.
I det digitale MAGA-miljøet har bildet utløst en intens debatt, ettersom det tolkes som bærende av et subliminalt budskap knyttet til bibelske profetier om verdens ende, «det fjerde dyret» og et fjerde rike på jorden, ulikt alle andre. Mange fundamentalistiske evangeliske MAGA-tilhengere – en sentral religiøs og politisk velgerbase for Trump – ledet av fremtredende predikanter og televangelister, ofte tilknyttet fundamentalistiske og karismatiske retninger, kobler motivet med de tre hornene til den andre delen av Daniels bok (Daniel 7:8–9, 11–12, 23–25) og dens apokalyptiske symbolikk.
Symbolikken i dette KI-genererte bildet spredte seg raskt og gikk viralt, og har vært gjenstand for nærmere analyse. Mange MAGA-tilhengere har på sosiale medier vist til Trumps egen uttalelse om at han personlig publiserte bildet på sin konto. Dette tolkes som at referansen til Antikrist var bevisst – særlig i lys av konflikten med pave Leo XIV.
Peter Thiel, som i dag er blant presidentens mest innflytelsesrike rådgivere, er medgründer av Palantir Technologies, et selskap spesialisert på programvare og stordataanalyse. Siden Trumps tilbakekomst til Det hvite hus har selskapet sikret seg kontrakter verdt milliarder av dollar innen en rekke strategiske sektorer. Thiel var også den første teknologilederen som støttet Trump allerede under valgkampen i 2016.
Les også: Det digitale diktaturet tvinger seg frem: Teknoautoritarisme eller teknofascisme?
Etter å ha blitt desillusjonert av den republikanske presidentens politikk – så langt at han allerede i midten av 2017 trakk seg fra aktiv politisk deltakelse – har Thiel siden finansiert konservative enkeltkandidater og fungert som politisk mentor og hovedfinansiør for J. D. Vance.
Den nyreaksjonære og høyrepopulistiske Vance har i løpet av sin korte, men raske politiske karriere vist betydelig ideologisk fleksibilitet. Opprinnelig en tydelig kritiker av Trump under presidentvalget i 2016, endret han senere sine posisjoner radikalt i forbindelse med sitt kandidatur til Senatet. Fra å være en profilert representant for «Never Trump»-bevegelsen utviklet han seg til en urokkelig lojalist og en av Trumps mest offensive forsvarere.
Han har støttet narrativet om at presidentvalget i 2020 ble «stjålet» av Det demokratiske partiet, og har hevdet at Trump bør være immun mot strafferettslig forfølgelse. Samtidig har han markert seg som anti-europeisk, som en sterk motstander av amerikanske militære intervensjoner i utlandet, og som en tydelig kritiker av støtte til Ukraina etter den russiske invasjonen – en linje han også har bidratt til å sementere politisk.
Etter å ha blitt en sentral aktør i MAGA-bevegelsen og valgt til visepresident, har han nylig konvertert til katolisismen. Som utsending for president Trump har han reist til Grønland for å legitimere amerikanske ambisjoner om å annektere den arktiske øya, og til Europa for å støtte ytterliggående høyrebevegelser og gjennomføre påvirkningsoperasjoner i valgprosesser. For få dager siden rettet også visepresidenten et angrep mot pave Leo XIV—først i form av en «teologisk leksjon», deretter gjennom en direkte advarsel: «Jeg mener det er svært viktig at paven er forsiktig når han uttaler seg om teologiske spørsmål.»
Teoriene til hans sponsor, Peter Thiel – en oligark født i Sør-Afrika og senere naturalisert som amerikansk statsborger – betrakter teknologi, særlig kunstig intelligens og dataanalyse, som en potensiell «katechon»: den bibelske kraften som holder kaos og Antikrist tilbake. Dette konseptet, hentet fra Andre brev til tessalonikerne og videreutviklet av Carl Schmitt, plasserer teknologi – og suveren beslutningsmakt – som en midlertidig barriere mot apokalyptisk totalitarisme.
I lukkede foredrag hevder Thiel at en kontrollert akselerasjon av kunstig intelligens – regulert gjennom nasjonale og internasjonale rammeverk og etiske normer – kan muliggjøre etableringen av en «global totalitær stat» eller en antikristelig form for kontroll, mens en mer moderat innovasjon kan bidra til å bevare menneskelig frihet. Samtidig argumenterer han for at en ukontrollert akselerasjon av kunstig intelligens kan legge grunnlaget for en totalitær teknologistat, og at motstandere av denne utviklingen – som pave Leo XIV – kan forstås som Antikrist.
Les også: Den hellige stol og Det hellige land 🔒
På dette grunnlaget er det mulig å identifisere en sammenheng mellom Peter Thiels forestillinger om Antikrist, den mest ekstreme formen for religiøs konservatisme blant evangeliske televangelister som fremmer «velstandsteologien», og deres sterke støtte til president Trump. I disse miljøene fremstilles presidenten nærmest som en messiansk skikkelse – «reddet fra attentatet i juli 2024 gjennom et guddommelig inngrep som avledet kulen, slik at han kunne vinne valget på nytt, beseire ondskapens krefter og redde USA fra Antikrist».
For å forstå denne kognitive kampanjen – som har som tydelig strategisk mål å fragmentere det kristne landskapet ved hjelp av deepfake-teknologi og affektiv databehandling – gjennom spredning av syntetisk innhold utformet for å forsterke religiøse og emosjonelle skillelinjer og øke sosial radikalisering, har vi kontaktet Maurizio Gronchi. Han er professor ved Det teologiske fakultet ved Det pavelige universitetet Urbaniana i Roma.
– Professor Gronchi, mener du at bildet som formidles gjennom det KI-genererte fotografiet, inneholder et subliminalt budskap rettet mot den religiøst fundamentalistiske delen av presidentens kristne tilhengere?
– I dette bildet av den falske Christus medicus – slik som i den idylliserte rekonstruksjonen av Gaza, med statuen av gullidolet og dets dystre bibelske konnotasjoner – utspiller det seg en makaber parodi på andres død. Den skaper en illusjon av å beskytte noen få ved å ødelegge alt. Her finnes det ingenting kristent. Snarere hentes inspirasjonen fra en jødisk forståelse av gjengjeldelseslæren, i dens nykalvinistiske variant, kjent som «velstandsteologien». Her tolkes rikdom og makt som tegn på Guds velsignelse, mens sykdom og fattigdom ses som uttrykk for synd og forbannelse.
– Trump har hevdet at han ganske enkelt ønsket å fremstille seg selv som lege. Han har også fått støtte fra deler av det amerikanske helsevesenet, der tusenvis av leger hevder at man nå inntar rollen som en slags guddom som deler ut medisiner nærmest på magisk vis. Presidenten skal dermed demonstrere at han er den eneste legen modig nok til å helbrede USA slik det «bør» gjøres: med magi, ikke med medisin.
– Mener du at det finnes en forbindelse mellom visjonene i Daniels bok og fremstillingen av figuren med tre horn i bildet publisert av president Trump?
– Det er mulig at bildet inneholder en referanse til Antikrist, gjennom en sammenveving av ulike visjonære elementer inspirert av den apokalyptiske tradisjonen, hvor Trump fremstiller seg selv som en slags frelser. Paradoksalt nok kan det fremstå som om det er Antikrist som truer USA – en tolkning som, i Peter Thiels perspektiv, til og med kan kobles til pave Leo. I realiteten fremstår dette snarere som en omvending av det som faktisk skjer. Det er ikke vanskelig å se hvordan det rundt Trump bygges opp et slags ideologisk lappverk, der ulike esoteriske elementer blandes – mange hentet fra bibelske tekster.
– I kapittel 7 i Daniels bok beskrives en visjon der fire dyr stiger opp fra et opprørt hav – et symbol på kaos og ondskap. Ifølge forskere representerer de fire påfølgende imperier som undertrykker Israels folk: babylonerne, mederne, perserne og grekerne. Den siste og mest formidable trusselen stilles opp mot figuren «Menneskesønnen».
– Det er sannsynlig at Trump oppfatter seg selv som bærer av en slik guddommelig misjon, og gjør det med en tvetydighet som får et mørkt preg: For å «helbrede» USA tar han i bruk krigens og dødens virkemidler. Dette står i skarp kontrast til Jesus, som for å beseire synd og død ofret sitt liv for alle. Da han i evangeliene tok tittelen «Menneskesønnen», understreket han at han kom for å tilgi, ikke for å dømme – for å tjene, ikke for å bli tjent.
– Er også dette bildet en del av Trump-administrasjonens tilegnelse av kristen doktrine for politiske, undergravende formål?
Peter Thiel og hans religiøse tankeretning identifiserer pave Leo XIV som en av Antikrists inkarnasjoner, med utgangspunkt i pavens syn på behovet for regulering av kunstig intelligens og teknologi. Bør angrepene fra den amerikanske administrasjonen på Peters etterfølger derfor forstås som del av en bredere strategi for å delegitimere Vatikanet som institusjon?
– Pave Leo forkynner evangeliet om forsoning og fred i Jesu Kristi navn – et budskap der det ikke finnes rom for hat og vold. De som alltid søker en fiende å bekjempe, forsøker klossete å mobilisere en gud skapt i sitt eget bilde. Det samme gjorde den nazistiske nyhedendommen, og det samme gjør religiøse fundamentalismer i dag – både i jødisk og islamsk sammenheng. Det finnes ingen gud som kjemper for ett folk, ingen «hærens gud» som dreper fiender. Når «en håndfull tyranner» forsøker å ødelegge menneskeheten, er det ikke Gud som er til stede, men en avgud.
– Pave Leo uttrykte dette klart i Kamerun: «Ve den som bøyer religionene og selve Guds navn til egne militære, økonomiske og politiske mål, og trekker det hellige ned i det som er skittent og mørkt.» At pavens stemme – en sterk og tydelig gjenklang av Kristi stemme – møter motstand og opposisjon fra religiøse maktaktører i pågående konflikter – i Russland, Ukraina, Israel, Iran og USA – sier mye om hvilken gudsforståelse som ligger til grunn for disse visjonene. I dag, som alltid, står evangeliets budskap i skarp kontrast til ethvert forsøk på å knytte makt og religion sammen. Det er alltid de svakeste som betaler prisen for hatet, og Jesus står på deres side – uten forbehold.
– Kan de mange KI-genererte videoene og bildene publisert på tycoonens plattform, som instrumentaliserer kristen tro og Jesu bilde – slik som de nylig virale eksemplene – anses som blasfemiske? Finnes det grunnlag for ekskommunikasjon?
– Den overfladiske og tendensiøse sammenblandingen av pseudo-religiøse budskap fra Det hvite hus har ingenting med kristendommen å gjøre, og dermed er det lite å ekskommunisere. Dette er et masseavledningsvåpen – en parodi. Hensikten er økonomisk gevinst og geopolitisk oppdeling av verden, slik kolonimaktene en gang delte Afrika mellom seg.
Les også: Vatikanets storstrategi 🔒
– Den 13. mars skrev Trump: «de har drept uskyldige mennesker i 47 år, og nå dreper jeg dem, som den 47. presidenten i Amerika – hvilken ære det er å kunne gjøre det». Dette vitner om en forvrengning av virkeligheten og en form for krigsmystikk. Kirken forkynner en annen Gud: Jesus, død og oppstanden – ikke denne «trumpianske» konstruksjonen, en maktgud uten teologisk forankring. Samtidig er det allment kjent at et angrep på paven også rammer den dype symbolske betydningen han har for millioner av mennesker, som setter sin lit til Jesus som kilde til rettferdighet, kjærlighet og fred – ikke hat og hevn.
Kognitiv krigføring fra Atlanterhavet rettet mot Europa
Kognitiv krigføring er selve arketypen på hybridkrig, basert på kontinuerlige og gjentatte informasjonsangrep og psykologiske operasjoner rettet mot samfunn. I dag gjennomføres dette primært via influensere, sosiale medier og digitale nettverk. Dette er en sentral form for usynlig krigføring, med mål om å oppnå mental og psykologisk kontroll over individer og samfunn.
Verktøyene i moderne kognitive operasjoner er cyberplattformer forsterket av kunstig intelligens – som X, TikTok og Truth Social – som muliggjør langvarige, nesten umerkelige påvirkningsoperasjoner. Disse er rettet mot å nære tvil, fremme konspirasjonstenkning, stimulere til subversiv atferd og delegitimere demokratiske institusjoner.
Den kognitive svekkelsen som preger yngre generasjoner i Vesten, der stadig flere utvikler atferdsforstyrrelser knyttet til «sosiale medier-avhengighet», drives av en skadelig avhengighet av et ukontrollerbart behov for tilgang til applikasjoner utviklet og kontrollert av autokratiske regimer – og i økende grad også av USA. Ved å utnytte uvitenhet, konspirasjonstenkning og ideologisk og/eller religiøs radikalisering, forsterkes de iboende sårbarhetene i vestlige demokratier. Dette eksponerer unge generasjoner for kognitiv hacking, utløser infodemier, skaper sosialt kaos og muliggjør stadig mer aggressive former for innblanding i liberale demokratier.
Dette utgjør en kompleks og farlig samling destabiliserende faktorer som påvirker individer uavhengig av utdanningsnivå, sosial inkludering eller familiær bakgrunn.
Æraen for kognitiv dominans er ikke en midlertidig krise, men en varig endring i menneskets grunnleggende vilkår. Fremtiden vil preges av en kamp mellom dem som søker å mekanisere påvirkning for å oppnå geopolitisk hegemoni, og dem som vil beskytte kognitiv autonomi som en grunnleggende menneskerettighet.
Den menneskelige bevisstheten har blitt en slagmark. Målet er ikke bare å påvirke hva mennesker tenker, men også hvordan de handler. Derfor er forsvaret av sinnet også et forsvar av staten.
