For Beijing kan den nye muslimske alliansen være et tilfelle av å «være forsiktig med hva du ønsker deg».
Kortversjonen
- Saudi-Arabia, Tyrkia og Pakistan undertegnet Mekka-pakten om felles forsvar for å redusere sin avhengighet av USA.
- Avtalen fremstår først som en kinesisk seier over amerikansk dominans, men skaper samtidig store strategiske utfordringer for Beijing.
- Kina mister sitt monopol på Pakistans lojalitet ettersom Islamabad nå sikrer seg alternative finansieringskilder og tyrkiske våpen.
- Tyrkias voksende militærindustrielle samarbeid med Persiabukta truer Kinas ambisjoner om å dominere det lokale forsvarsmarkedet.
- Den nye islamske forsvarsblokken kompliserer Beijings forhold til Iran og kan på sikt utfordre Kinas interne kontroll i Xinjiang.
Da Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman, Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan og Pakistans statsminister Shehbaz Sharif undertegnet Mekka-avtalen om felles forsvar 7. august, oppsto det nesten umiddelbart to rivaliserende fortolkninger av begivenheten.
Den første, som er populær i Washingtons tankesmier og gjentas med stilltiende tilfredshet i kinesiske kommentarer, går ut på at pakten er nok en spiker i kisten for amerikansk dominans i Persiabukta – og dermed nærmest per definisjon en seier for Beijing. Den andre og langt mer ubehagelige fortolkningen er at Kina nettopp har sett tre av sine viktigste partnere i den muslimske verden bygge en sikkerhetsordning der Kina ikke har noen plass ved bordet, ingen vetorett og intet innsyn.
Begge fortolkningene kan ikke være riktige over samme tidshorisont. Avstanden mellom dem reiser to spørsmål som vil prege kinesisk politikk i årene som kommer. Tjener en pakt som synlig svekker Washingtons grep om sikkerheten i Persiabukta, automatisk kinesiske interesser – eller smigrer den bare kinesisk forfengelighet? Og kan Beijing leve med et multipolart regionalt landskap som landet ikke har utformet, ikke leder og ikke kan styre – særlig når denne verdenen tar form på Kinas egen vestflanke, blant nasjoner hvis religiøse identitet berører Kinas ømmeste innenrikspolitiske nerve?
På kort sikt vil svarene glede Beijing. På lang sikt bør de imidlertid vekke dyp uro. Mekka-pakten er ikke den strategiske gaven til Kina som en overflatisk analyse kan gi inntrykk av. Den kan faktisk vise seg å være et av de mest stillferdig skadelige utviklingstrekkene Beijing har stått overfor i løpet av et tiår der utviklingen i Midtøsten ellers i stor grad har gått Kinas vei.
Les også: Pakistan – et stille tyngdepunkt i en ny verdensorden 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
