EU-land gir for lite målrettet støtte i energikrisen, mener Det internasjonale pengefondet. De frykter økende gjeld og uro i markedene.
EU-landene gir i stor grad støtte til alle, i stedet for å hjelpe dem som trenger det mest. Det får nå kritikk fra Det internasjonale pengefondet (IMF), melder Financial Times.
Ifølge nye tall fra fondet er to av tre støtteordninger i EU lite treffsikre. Samtidig har både IMF og EU tidligere bedt landene om å holde tiltakene smale og midlertidige.
Advarer mot dyre tiltak
– EU-landene tar ikke lærdom av det som skjedde i 2022, sier Alfred Kammer.
Han viser til tiden etter Russlands invasjon av Ukraina, da mange land innførte kostbare støtteordninger for å skjerme folk mot høye strøm- og gasspriser.
– Vi må være ærlige om at brede støtteordninger er en svært dyr måte å bruke skattepengene på, særlig når det er mange andre behov, sier han.
Flere land har nylig innført slike tiltak. Tyskland har kuttet drivstoffavgifter, mens Spania bruker 3,5 milliarder euro (rundt 40 milliarder kroner) på å redusere moms på energi. Også Italia har satt ned avgifter på drivstoff.
Frykter reaksjon i markedet
IMF peker på at flere EU-land allerede har svak økonomi etter pandemien og energikrisen.
Les også: EUs energipolitiske paradoks 🔒
– Noen land har rett og slett ikke råd til slike tiltak uten å kutte andre steder. De må være forsiktige, slik at markedene ikke reagerer negativt, sier Kammer.
Flere land i eurosonen har fått økte lånekostnader den siste tiden. Investorer er bekymret for hvordan energikrisen vil påvirke statsfinansene.
Kan låse landene fast
Energiprisene har steget kraftig som følge av konflikten i Midtøsten. På et tidspunkt denne uken var oljeprisen oppe i 126 dollar fatet (rundt 1.350 kroner).
IMF advarer om at selv midlertidige tiltak kan bli vanskelige å fjerne.
– Problemet er at når du først innfører dem, kan krisen vare lenger enn ventet. Da øker kostnadene, og du blir sittende fast, sier Kammer.
Han advarer også mot tiltak som kunstig holder prisene nede.
– Når prisene stiger, burde det føre til at folk bruker mindre energi eller bytter til andre løsninger. Hvis man fjerner det signalet, forsvinner også motivasjonen til å endre atferd, sier han.
Ifølge IMF har over 90 prosent av EU-landene innført minst ett tiltak som påvirker prisene direkte i den pågående krisen.
