Chatham-regelen fastslår at hvis et møte, eller deler av et møte, holdes under Chatham-regelen, står deltakerne fritt til å bruke informasjonen de får, men talerens identitet eller profesjonelle tilknytning eller en annen deltakers, skal ikke avsløres.
Regelen baserer seg på følgende prinsipp: Del informasjonen du mottar, men ikke avslør informantens identitet. Chatham-regelen kan brukes av alle, og er ment å sikre en meningsytrers anonymitet i en gitt sammenheng.
Selve The Chatham House har sete i London mens regelen benyttes over hele verden. Det er altså regelen som er mobil og kan brukes av alle hvor som helst når situasjonen krever det.
The Bilderberg Meeting
For eksempel er Chatham-regelen selve grunnlaget for det årvisse The Bilderberg Meeting. Møtet ble opprettet i 1954 i den hensikt å skape dialog og forståelse mellom Europa og Nord-Amerika/USA. Her møtes ca. 130 personer fra akademia, næringsliv, politikk, arbeidsliv og media for å diskutere aktuelle temaer i tiden. Poenget med møtene er at samtalene skal være uformelle og at deltagerne i størst mulig grad kan uttale seg som privatpersoner og ikke i egenskap av hvilken samfunnsrolle de innehar.
Man kan undres litt over det i og med at det nettopp er aktuelle samfunnsproblemer som diskuteres, og at de ofte blir gjeldende politikk senere. En titt på temaene i årets møte – og også foregående år – indikerer at det ikke er tette skott mellom privatpersonen og den offisielle representanten hos deltagerne, likevel, men dét skal offentligheten ikke vite om.
Les også: Den nye politiske adelen
Temaene under årets The Bilderberg Meeting
Temaene var mange, aktuelle og fremtidsrettede, og er ikke overraskende, velkjent fra det gjengse mediebildet. Kommentarene etter temaene er tilhører artikkelforfatteren.
KI – er en utfordrer som bejubles av noen, og kritiseres av andre, særlig dem som må blø … I Norge har, for eksempel, KIKI – Kunstnerisk initiativ for regulering av kunstig intelligens – tatt kraftig til motmæle mot, blant annet, Nicolai Tangen, som var invitert av Forleggerforeningen til å være åpningstaler av Bokdagen, onsdag 22. april.
KIKI skriver om Tangen, som for øvrig valgte å bidra på – betryggende – digital avstand: «Om det skyldes en altoppslukende dille med maniske trekk (Tangen kaller seg selv en «AI-maniac»), eller et desperat behov for å tekkes sine storebrødre i den superkapitalistiske og udemokratiske delen av teknobransjen, vites ikke, men Tangens nyfrelste KI-oppheng er uansett dypt problematisk. Ikke bare påvirker det oljefondet i en uetisk, farlig og risikosøkende retning, men Tangens uttalelser om at «leder for motstandsgrupper mot KI må fjernes» (skrevet på Linkedin, 2025) vitner også om en udemokratisk tankegang som er typisk for teknoeliten i Silicon Valley, og som ikke hører til i en åpen samtale her hjemme i Norge. Så logrende er Tangen for teknooligarkene, at det ikke kostet han en tanke å bidra i en markedsføringskampanje for Anthropic (Anthropic er et KI-selskap som bl.a. arbeider med å utvikle språkmodeller, red.anm.). Han undergraver også rollen til alle landets kulturarbeidere med utsagn som at det «ikke betyr noe om musikk er laget av KI eller mennesker» (Aftenpostens Podcast Ekstra Lars 20.feb).»
Les også: Det digitale diktaturet tvinger seg frem: Teknoautoritarisme eller teknofascisme?
Arktisk sikkerhet – Kan ha dreid seg om Trumps utfordrende krav på Grønland av sikkerhetshensyn, og Danmark, Grønland og Vestens reaksjoner; Vivian Motzfeldt, Grønlands tidligere utenriksminister deltok i år.
Kina – Europas og USAs handelsunderskudd til Kina, hvordan håndtere det? Trump har valgt tollmurer, og det har redusert underskuddet, men hatt som resultat at eksporten omdirigeres til EU.
Digital finans – Vekstmuligheter og strukturelle utfordringer, og hva skjer med kontantene? Se gjerne denne svenske dokumentaren: «Kriget mot Kontanterna»:
Energidiversifisering – Her kan samtalene ha tatt for seg den grønne skiftet i Europa som har bedrevet omfattende selvskading og deindustrialisering samtidig som ny satsing på batterier og vindkraft enten møter motstand eller går konkurs, eller begge deler.
Europa – Kan dette ha vært tema: Hva skjer med økonomi, forsvar, utvikling og vekst på Det gamle kontinentet?
Global handel – Er den global og for hvem? Eller er den i grunnen lokal på en global måte?
Midtøsten – Palestina, Gaza, finansiering av terroristgrupper, USA og Israels angrep på Iran i slutten av februar i år, Vestens motvilje mot å bidra, «Det er ikke vår krig», mens krigen mot Libya i 2011 for demokratiets skyld var «vår»; Norge var det landet som relativt sett slapp flest bomber over Libya. I løpet av fire måneder slapp seks norske F-16-fly totalt 588 bomber.
Russland – En global trussel eller hovedsakelig for nordområdene? Hva med Norge, og hva med Vestens forsvarsevne uten USA?
Transatlantisk forsvarsindustrielle forhold – En aktuell bekymring kan være om NATO står for fall på grunn av Trump? Eller skyldes det Vesten? Vesten har brukt mye tid på å unnskylde seg selv og anklage én person for det meste som er vondt og leit og ikke går vår vei. Er det en levedyktig holdning? Og var det oppe til diskusjon?
Ukraina – Fire år etter at Russland angrep Ukraina: Finnes det fortsatt vilje til økonomisk og militær hjelp? Eller er tiden kommet for å finne en løsning?
USA – Hva skjer “over there”? President Trump har endevendt Vestens regelbaserte orden. Nå er det den sterkestes rett som råder i stadig flere sammenhenger. Hvordan svarer Europa?
Fremtidens krigføring – Den er her allerede. Hva med Europa? Er Vesten forberedt?
Vesten – Sett fra utenfra, fra Asia, Østen, Afrika, og ikke minst fra Nord-Amerika, jf. visepresident J.D. Vances tale i München i 2025, og utenriksminister Marco Rubios i år, som i grunnen sa det samme som Vance, men hadde en glattere tunge.
Velkjente utfordringer i en anonymisert setting med udemokratisk tilsnitt
Som vi ser er tematikken velkjent, og alvorstung. Chatham-regelen danner altså rammen for en uhildet, bramfri meningsutveksling deltagerne imellom de dagene møtet varer. Chatham House beskriver regelen slik: “Den bidrar til å skape et tillitsfullt miljø for å forstå og løse komplekse problemer.” I tillegg utøves det sikkert press, smigres, logres, og avgis luftige løfter. Målet er å dra derfra med mer enn da man kom, hvis ikke ville hemmelighetskremmeriet og møtet ha avviklet seg selv for lengst.
Les også: Epstein-affæren: Fra skandale til systemkrise
Utfordringen er den underliggende og udemokratiske dimensjonen ved The Bilderberg Meeting. For her møtes mennesker som resirkuleres til de forskjelligste verv verden over; den velkjente svingdørsproblematikken – som kjent gikk Jens Stoltenberg fra styreledervervet i Bilderberg og rett over i stillingen som Norges finansminister i 2025. Stoltenberg er i tillegg tiltenkt rollen som styreleder for MSC (Sikkerhetskonferansen i München) når finansministerjobben er over. Bilderberg-møtet organiserer møter for en lukket krets av «venner» som i flere dager diskuterer og vedtar en kurs for problemer som angår hele verden. Ingen referat, ingen pressemeldinger, ingen offentlige representanter som kan stå ansvarlig for noe slipper ut derfra.
Julie Dahle skriver med utgangspunkt i Stoltenberg følgende om de mange dobbeltrollene og resirkuleringen av mennesker i mektige posisjoner: «Når sentrale politikere deltar i lukkede fora som Bilderberg, bør de i det minste redegjøre offentlig for hvilke innsikter de tar med seg hjem – og hvordan disse påvirker norsk politikk. I en tid med voksende misnøye med globalisering og elitestyring, er Stoltenbergs dobbeltrolle verdt å følge nøye med på, for å bruke Støres ofte valgte ord. Den viser at skillet mellom nasjonal politikk og internasjonale nettverk ofte er mindre enn mange tror.»
Med avsløringene av Epsteins nettverk der mange nordmenn er innblandet og en kommende gransking, er det god grunn til å følge med denne typen kretser av mennesker som kjenner seg på altfor god avstand til det alminnelige livet, som jo nettopp er åstedet og skueplassen for de store temaene i vår verden.
