Når samfunnet settes under press, avgjøres mye i løpet av de første timene. I denne fasen spiller samspillet mellom aktører – og Heimevernets rolle i det – en avgjørende betydning.
Dette er andre del av Geopolitikas dybdeintervjuserie med Heimevernssjef Frode Ommundsen. I første del så vi nærmere på hva Heimevernet er, og hvilken rolle det spiller i Norges samlede beredskap.
Men hva skjer egentlig når krisen først inntreffer?
I denne delen går vi nærmere inn i Heimevernets oppgaver i de første timene og dagene av en alvorlig hendelse, som kan være alt fra geopolitiske kriser til alvorlige naturkatastrofer. Hvordan reagerer Heimevernet når samfunnet settes under press, hvilken rolle spiller de i samspillet med politiet – og hvor raskt kan de egentlig mobilisere?
Heimevernssjef Ommundsen gir her et konkret innblikk i hvordan beredskapen fungerer i praksis, fra bistand til politiet i en innledende fase til mer omfattende militære oppgaver dersom situasjonen eskalerer.
Samtidig får vi et tydelig bilde av hva som skiller Heimevernet fra andre deler av Forsvaret: den lokale forankringen, evnen til rask mobilisering og nærheten til både befolkningen og situasjonen på bakken. Det er nettopp dette som gjør at Heimevernet ofte er blant de første som er på plass – og en avgjørende brikke når Norge står overfor en krise.
– Hva er Heimevernets viktigste oppgave de første timene og dagene dersom Norge rammes av en alvorlig sikkerhetspolitisk hendelse der samfunnet settes under sterkt press og politiet ikke lenger har tilstrekkelig kontroll alene?
– Det er vanskelig å definere helt presist hva en «alvorlig sikkerhetspolitisk hendelse» er, men vi er veldig tydelige på skillet mellom politiets oppgaver og våre oppgaver. Vi har et regime i Norge i dag med bistandsinstruksen, som er svært viktig og nyttig, og som fastsetter rammene for hvordan Heimevernet skal reagere. Vi har handlingsplikt, slik at vi ikke sitter og venter på at noen skal instruere oss dersom det oppstår en krise.
– Dette handler heller ikke bare om sikkerhetspolitiske kriser. Det kan også være mindre kriser, som leirskredet på Gjerdrum i 2020, hvor Heimevernet spilte en viktig rolle i beredskapen og hjelpearbeidet i ettertid. I slike situasjoner går organisasjonen nærmest på autopilot: Man fyller ut nødvendige papirer, følger etablerte instrukser og agerer så raskt som mulig.
Les også: Fra Drammen til regjeringskvartalet: Den institusjonelle svikten i norsk beredskap
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Totalforsvarsåret 2026 og dronenes rolle for sivil-militært beredskap 🔒
