Under den årlige utenrikspolitiske debatten i Saeima 29. januar kom utenriksminister Baiba Braže med en tydelig uttalelse om Latvias innvandringspolitikk, der hun fastslo at landet «ikke vil ta imot nye migranter», melder Latvian Public media.
– Når det gjelder migrasjonen, som har vært gjenstand for omfattende debatt, mener jeg regjeringens posisjon er helt klar: Nei til ulovlig migrasjon. Vi har styrket beskyttelsen av grensene, sa Braže.
– Grensegjerdet er ferdigstilt, og jeg vil takke grensevaktene, nasjonalgarden og andre tjenestefolk for deres uselviske innsats døgnet rundt, hver dag og natt, for å hindre at flere mer enn 12 000 instrumentaliserte migranter har kommet inn i Latvia. Vi er klare til å dele av vår erfaring og ekspertise med andre europeiske land innenfor rammen av solidaritetsmekanismen. Men, som innenriksministeren allerede har understreket, vil Latvia ikke ta imot nye migranter og vil heller ikke betale for dem. Vi vil gi støtte og bistand til andre land, sa hun.
Les også: Når EUs sanksjoner skader rettsstaten
Hun oppfordret også de mange latvierne som selv er migranter, til å vurdere å vende hjem:
– Latviske borgere benytter seg selvsagt av de svært omfattende mobilitetsmulighetene som demokratiet gir, til å arbeide, studere og reise. Og mer enn en femtedel av Latvias borgere bor midlertidig eller permanent utenfor landets grenser … Men vi ønsker vårt folk tilbake. Og vi arbeider konkret gjennom ambassadene, men også her i Latvia, for å hjelpe våre landsmenn å opprettholde kontakten med hjemlandet, bistå dem i å vende tilbake; også for å kunne dra nytte av deres talenter og kunnskap best mulig til fordel for Latvia.
Med blikket rettet fremover påpekte hun også at forberedelsene til Latvias formannskap i Rådet for Den europeiske union i andre halvdel av 2028 er i gang, og at én måte å markere dette på kan være gjennom oversettelse av flere latviske bøker til engelsk:
– Nye oversettelser av bøker av latviske forfattere til engelsk vil være et svært, svært godt program. Slik var det innenfor rammen av ‘Latvia 100’ (det nasjonale hundreårsprogrammet i 2018), da bøker av mange latviske forfattere ble oversatt. Etter vår vurdering bør et slikt program videreføres.
Under lupen: Baltikums russiske minoritet og trusselen innenfra 🔒
